Alt det rare og alt det fine

I det siste

2012-02-12T13:35:00.000+01:00

... har det gått fort i svingene. Noen øyeblikk fra de to siste ukene er absolutt foreviget, men har ikke nådd et blogginnlegg før nå. En kveld koste vi oss med muffins og tekopp. Store sjokolade- og bananmuffins.

Og så ble det helg.

En morgen denne uka kjente jeg et eksplosivt behov for sterk kaffe, så da fant jeg fram en av espressokoppene jeg kjøpte i Toulouse og lagde espresso på aero-pressen. Det var deilig, og sårt trengt.

Lurer på hva neste uke vil bringe med seg!

Mystery solved

2012-01-30T18:43:00.000+01:00

Før helga kom jeg altså hjem med to pakker kaffe som det var vanskelig å skille ved første øyekast. Denne helga har jeg fulgt råd fra ivrige facebook-kommentarer og kommet fram til følgende:

Jeg kverna rett og slett 11 gram av hver kaffe til filtermalt i hver sin fondantform og så på dem, snuste på dem, knipsa et par bilder. Nå kom både lukt og farge mye bedre fram, til min store glede. (Hvorfor 11 gram? Tenkte 22 gram kaffe ville bli passelig til 1/3 liter kaffe på kanna.)

Dette er altså Inferno Espresso. Mørkere og mer intens i lukta enn kaffen fra Brasil. Så blanda jeg dem sammen, og trakta meg en forvirra kaffekopp. Tror ikke jeg går for en slik 50-50 blend igjen, men men. Det smakte svart og varmt, og for å være ærlig litt flatt. Jeg syns ofte espresso blir bittert og lite fyldig på vanlig moccamaster. Ikke så rart egentlig! Gleder meg til å få dreisen på moccakanna etterhvert, da blir det andre kaffekopper :)

Og så var det jo tross alt søndag. Den store sløve-totalt-og-lage-god-mat-dagen. Så da ble det deig også. Hybridbrødene jeg fant på den gangen har sett dagens lys flere ganger siden da. Og deretter innsiden av en mørk mage, hehe.

Uh-oh! Et kaffemysterium

2012-01-26T22:33:00.000+01:00

Kaffebønnebeholdninga er spedd på. Før trening i går stakk jeg innom LatteLiten og kjøpte med meg både espressobønner og bønner til vanlig trakting/presskanne. Utfordringen er følgende: de to pakkene er ikke merket med hva som er hva, og når jeg åpna dem så bønnene klin like ut.

Siden jeg kjenner Stine som var på jobb, sto vi og småprata mens hun fant fram og ordna bønner. Farlig farlig, i dag gjorde jeg det samme når jeg lagde pizza og da endte et lass med både kjøttdeig og kylling på samme pizzabunn. Så spørsmålet er: har Stine bomma og putta brasilbønner i begge pakkene? Eller er espressobrenninga faktisk like lys?

Jeg er virkelig i villrede. Ikke syns jeg de lukter så ulikt heller. (Nå er det faktisk bønner fra Brasil i den espressoblenden også.... ikke en fordel.) Men jeg klarer jo selvsagt å innbille meg at jeg kjenner forskjell allikevel. Enten får jeg a) blindteste disse kaffepakkene og finne ut om de er like eller ulike, eller b) stikke på LatteLiten og dobbeltsjekke bak disken. Espressoblenden er da vel mørkere enn dette? To be continued.

Scones

2012-01-21T15:42:00.000+01:00

Hvorfor lage kjapp og kjedelig mat når man kan lage (nesten) kjapp og god mat?
Studiedagen hadde vært lang, og jeg hadde desperat behov for "kosemat". Jeg lagde hjemmelaget tomatsuppe og scones. Endelig ved kjøkkenbordet med godt selskap av Ingrid på stolen ovenfor hadde jeg det helt ideelt.

I dag tidlig var det én scone igjen, og den ble frokost!

Her er måten jeg lager scones på:

10-12 stk.
Ovn: 225*C

400g hvetemel
80g fin sammalt hvete
1 ss sukker
1 ts salt
4 ts bakepulver

100 g smeltet smør
2 eggeplommer
2,5 dl melk

Bland alt det tørre i en bakebolle. Visp smeltet smør, melk og eggeplommer sammen i en annen bolle. Lag en grop i melblandinga og hell det våte oppi. Bruk en skje/sleiv og vend det hele forsiktig sammen til deigen er fast, men fortsatt litt klissete. Ikke rør for mye, da blir sconesene harde og kjipe.

Kle et bakebrett med bakepapir. Vend deigen på bakebenken, og samle den lett med hendene. Klem den litt ut, så den er 3-5 cm tykk. Stikk ut scones med et vannglass med mel rundt kantene. Legg dem på bakebrettet. Pensle med melk, strø på litt sesamfrø hvis du har lyst.

Sett brettet midt i ovnen, og skru den ned til 200*C.
Stekes i ca 10 minutter, til de er gyldne (men ikke brune).

Tips: Det går fint an å eksperimentere med andre typer mel og evt. smakstilsetninger som for eksempel nøtter, sitronskall, litt vaniljesukker eller banan. Denne gangen hadde jeg byttet ut litt av melka med kulturmelk, det var slett ikke dumt. Har man litt rømmerester kan jeg tenke meg at det også blir en slager.

Runaway wife

2012-01-15T15:20:00.000+01:00

Det hender jeg rømmer på en kafé med ei bok i veska når ettermiddagen er åpen og litt kjedelig. Det er jo alltids noe man burde gjøre, for eksempel lese pensumlitteratur eller begynne på en oppgave. Allikevel er det mye lettere å stikke av. Så av og til gjør jeg det.

Denne boka er spesiell. Og superinteressant. Hans Olav Brenner har tatt opp intervjuer med norske forfattere og laget bok av det. Han spør dem om hvordan det egentlig går for seg når de skriver romaner, skriver noveller, skriver krim. Om skrivesperre og mangel på inspirasjon. Hvordan er det å være forfatter?

Jeg liker å lese om hvordan forskjellige forfattere tenker om karakterene de skaper mellom blekket og papiret. Noen syns karakterer blir så selvstendige at det virker som de, ikke forfatteren, tar valgene om hva som skal skje videre i fortellinga. Andre ser på karakterene sine som stein døde. Jeg kommer til å skrive om romankarakterer i masteren min neste år, så akkurat dette syns jeg det er utrolig henrivende å lese om.

Jeg kom til å tenke på Kazuo Ishiguro og den mye omtalte Never Let Me Go, etter å ha sett at Julie hadde kjøpt den. (Hun sluker bøker i en enorm fart, og skriver om bøkene hun leser på bloggen sin!) Ishiguro er en britisk nålevende forfatter som er anerkjent og elsket av mange. Så da kakaoen var drukket opp bestemte jeg meg for å jakte på Never Let Me Go og kjøpe den før jeg tok bussen hjem. Det tok sin tid, både fordi jeg ble henvist til en Norli oppe i gågata og fordi det er veldig fint å se på bøkene man ikke skal kjøpe.

Ishiguro er opprinnelig fra Japan, hvis noen skulle stusse over navnet hans. I det hele tatt er det mange av dagens britiske forfattere som også har en fot i en annen kultur. Salman Rushdie for eksempel, eller Zadie Smith. Så mange bøker, så liten tid! Jeg konkluderer med at det ikke finnes tid til noe som helst i dag. Man må ta seg tid. Men men. Jeg liker hvordan andre kulturer tenker på tid som noe som kommer, i stedet for noe som løper fra oss. Hvor ned-opp er ikke det?

Indisk kaffeplantasje

2012-01-14T10:47:00.004+01:00

Har funnet en kaffedokumentar om indisk kaffe som er super! Det er veldig "fra bær til kopp" stil over den, så hvis du er nysgjerrig på hvordan de ulike leddene i kaffeindustrien fungerer er det verdt en titt!

En av kaffene som dukker opp i dokumentaren er den kjente Monsooned Malabar, som absolutt er å finne på kaffehyllene i Norge både som spesialkaffe og mainstream kaffe. Det er litt uvirkelig at kaffebønnene jeg har på kjøkkenet har vært gjennom en så omstendig prosess, med så mange mennesker involvert. Enda en god grunn til å sette pris på koppen sin med kaffe, spør du meg :)

I dokumentaren møter vi Sean Edwards fra det britiske Café Culture Magazine og den australske Steve McGuinness som har kaffebrenneri i Australia. Plantasjen heter Thalanar Estate. God fornøyelse!

Del 1 finner du her på YouTube,
del 2 finner du her.

Bønnemoro

2012-01-07T18:12:00.002+01:00

I dag har vi spretta en ny pakke kaffe fra S&H. Den heter Chikmagalur Peaberry og er fra India, kjøpt i romjula hos Jacu i Ålesund. Lørdagsfrokost ble en fin anledning til å smake.

Det var gøy bare å åpne den og se på bønnene faktisk. De var så små og runde! Og lyst brent, som mye av kaffen fra S&H er. Kontrasten til de digre kenyabønnene fra Stockfleths i sommer var stor.

Presskanna ble dratt fram, og brygginga var i gang. Jeg liker den delen hvor man bryter kaffeskorpa på toppen og fjerner skummet før man presser ned stempelet, det er noe fint ved å finne fram til den svarte drikken under. I dag brukte jeg sydende vann til å lage kaffe med, det var full klaff. Jeg vet selvsagt ikke nøyaktig hvor varmt det var, men et sted mellom 90 og 100 grader tror jeg det er rimelig å anta.

Til og med Espen uttrykte kaffelykke under frokosten, det var litt godt å høre noe annet enn at "den er varm, den er svart. Den er god." Vi konkluderte med at jeg ikke hadde kommet i veien for hvordan kaffen skulle smake. Kan det bli bedre enn det?

Aroma av varm sjokolade og kanel. Kaffen er søt med ren fruktighet og lys kakao og med en syrlighet som man kan finne i grønne epler. Munnfølelsen er lett med en middels stor body. Ettersmaken er ren med et preg av tørket frukt.

Dette er ikke akkurat noen reklameblogg, men jeg anbefaler denne kaffen! Det var mye smak å glede seg over, spesielt aromaen er tydelig tilstede.

Etter kusinebesøk dro jeg til byen for å snappe med meg signert Sondre Lerche-plate på Platekompaniet, det var stas! Dyktige mannen. Den har fått veldig gode anmeldelser, og jeg gleder meg til å sitte på bussen til Dragvoll og høre på den framover.

Une nouveauté dans la cuisine

2012-01-05T11:47:00.000+01:00

En knallfin kaffeboks er det siste tilskuddet i kaffehylla mi! Den har jeg fått av Tonje. Det blir nok ekte kaffemagi heretter, siden jeg har fått en kaffe-fe på kjøkkenet.

Friele frokostkaffe-bønnene har nå et nytt og fancy bosted. Og så fikk jeg rydda litt i kaffehylla, det trengtes sårt. Kaosfaktoren var stor der inne.

Og bak kaffeboksen og aeropressfilterne gjemmer det seg en... Bialetti moccakanne! Den blir det sikkert fortalt mer om en annen gang :)

Presskannemagi

2012-01-03T21:49:00.004+01:00

Mamma og pappa innfridde på gavefronten i jula! Nå har vi presskanne fra Bodum. I den anledning vil jeg fortelle litt om det første brygget, og gi noen tips og triks til hvordan presskannebrygging funker. Den siste morgenen i 2011 stilte jeg inn kverna hjemme i Trondheim på det jeg antok ville bli passe presskannemalt og satte i gang med julebønnene til S&H.

Det ble en halv liter kaffe, som er et minimum på en vanlig énliters presskanne. Hvis man lager mindre, blir det trøbbel neders i presskanna siden det er så lite kaffe som skal filtreres fra resten. Det går nok an, men blir kanskje ikke optimalt i forhold til at gruten kan komme litt i revers og gi en kornete kaffe når man heller i koppen sin.

Smaksmessig ble det bra, men en anelse tynn kaffe. Alt i alt var jeg fornøyd siden jeg måtte tippe på hvilken kverningsgrad som ville funke, så jeg gikk for midt imellom "kokmalt" (selv om det er bilde av ei presskanne der tvilte jeg sterkt, siden kokekaffen fra i høst ble så bra på den innstillinga) og "filtermalt".

Hva er skjønnheten med presskanna? Mange ting.
For det første er det jo du som gjør jobben, ikke en trakter. Det er du som bestemmer temperaturen på vannet, blander den med kaffen og bestemmer trekketida. Hvordan det smaker blir da din feil - eller bragd.

En annen fin side ved presskanna (og med kokekaffe, forsåvidt) er at oljene i kaffen kommer med siden det ikke er papirfilter involvert. Dermed kan enkelte kaffer virkelig komme til sin rett via presskanna. Et nydelig eksempel på dette var da Kristoffer tok med seg sin veldig stilige halvliters presskanne på Dragvoll da vi skulle øve til muntlig eksamen i litteraturteori.

(bildet er tatt av Jennifer K. Warren,

http://farm5.staticflickr.com/4059/4353806680_2c1c3d012e_z.jpg)

Han lagde Brasil Senhora Nossa-kaffe, som ble utrolig fyldig og sødmefull på en måte jeg aldri har fått til på moccamasteren. På den andre siden, som Wendelboe nevner i kaffeboka si, kan enkelte kaffer som er lette, slanke og aromatiske miste litt av renheten sin på presskanna. Da er aeropress et bedre alternativ.

Noen bryggetips til slutt:

Hell varmt vann fra springen i den tomme (og rene!) presskanna mens du venter på at bryggevannet skal bli oppunder kokepunktet. Da blir presskanna varm til du skal brygge.

Hell i halvparten av bryggevannet (drøyt 90*C) først over kaffen i kanna, bland kaffen og vannet, og hell på resten. Da unngår man noe som kalles Blooming: det virker som det er mer i kanna enn det faktisk er fordi kaffen blåser seg opp. I tillegg kan det være at ikke all kaffen har blitt ordentlig våt.

Vær nøyaktig både med mengden kaffe, mengden vann og trekketid (4 minutter). Å trekke kaffen for lenge gjør den bitter! 60-70g kaffe per liter er nok, innafor det kan man prøve seg fram utifra smak og behag.

Når kaffen er ferdigtrekt, bryt overflaten med en skje slik at kaffen synker. Fjern det mørke skummet på toppen etterpå, selv om det minner om crema. Det er ikke crema. Det smaker tørt og bittert.

Nå kan du legge på lokket og forsiktig presse ned stempelet! :)

Lyspunktet i romjula

2011-12-29T20:59:00.001+01:00

Det har vært fine juledager i Ålesund. Etter å ha byttet en gave og vært med Espen på Carlings satte vi oss på Lyspunktet. Mangois-shake til Espen og kaffekopp til meg. Men egentlig delte vi.

I koppen var det Precious Bean Roasters sin juleblend fra Tanzania. Både syrlig og fruktig, på en veldig god måte. Smakene konkurrerte ikke, men utfylte hverandre. Kanskje dette var en litt lysere brent kaffe enn de pleier å ha? Den minte veldig om flere kaffer jeg har smakt fra Kenya. (Kanskje ikke så rart, siden de er naboland i Afrika.) Klart jeg tok påfyll!

Så bar det hjem for å lage en stor gryte med tomatsuppe til middag. Det smakte godt etter mange dager med tung julemat.

Gulrotbrytebrød

2011-12-15T19:14:00.000+01:00

Torsdagens ettermiddagsprokrastinering fra eksamenslesning: bake bake bake. Mens brødet stekte i ovnen lagde jeg tomatsuppe med løk, mais og kyllingbiter. Det ble ukas beste middag tror jeg! Her er oppskrift på brødet, riktignok uten detaljert framgangsmåte:

25 g gjær (= en halv pakke)
3,5 dl fingervarmt vann
1 ts salt
1/2 ts sukker
2 ss olje (brukte solsikkeolje)
100 g revet gulrot
2 ss rømme som var igjen i kjøleskapet
225 g grovbakstmelblanding (grov hvete og rug)
300 g finmalt hvetemel

Ovn: 200*C. Hevde deigen i 45 minutter. Delte den i ti emner, trilte rundstykker og la dem nært hverandre i brytebrødfasong på et bakebrett. Etterhevde i 20 minutter, pensla med egg og strødde på sesamfrø. Stekte brytebrødet i ca en halvtime midt i ovnen. Voilà! Perfekt til suppa.

Julekaffe og adventstid, del 2.

2011-12-11T13:47:00.003+01:00

Jeg har laget meg en julebakgrunn til skrivebordet på datamaskinen, hvor det står at Christmas is not so much about opening our presents as opening our hearts. Jeg syns det var en fin ting å si.

På nyhetene i går var det et lite klipp om at det ikke er de harde pakkene vi ønsker oss lenger. Flere og flere blir oppgitt over den komersielle siden ved julefeiring, og synes det er mer verdifullt å få opplevelser i julegave. En reise, en middag, en kinotur eller massasje for eksempel. Det tenkte jeg litt på da jeg og Espen spise brunsj og tente adventslys i dag.

Jeg har handla en del julegaver allerede, og synes egentlig det er slitsomt med alle tilbudene, all lokkingen og reklamen rundt det med julepresanger og høytid. Kan jeg ikke få gå litt i fred, slik som ellers i året?

Nå har vi forresten smakt på S&Hs julekaffe, og den var absolutt drikkeverdig. Det merkes at den aktuelle bonden fra El Salvador har vært en av de største bidragsyterne for å heve kaffekvaliteten der nede. Resultatet ble El Salvadors første Cup of Excellence, som er kaffeverdens mest prestisjetunge kvalitetsstempel. Det er stas! Og så kan jeg drikke slik god kaffe hjemme i de søte koppene mine! Slik går det når man er så heldig at man bor i Norge.

Jeg må fortelle om en kaffeepisode fra kafeen. Jeg ble litt provosert for et par uker siden, da en kunde på LatteLiten syns kaffen kosta så mye. Jeg forsvarte prisen ivrig: prisene på råkaffe stiger generelt på verdensbasis, og da fortsetter prisene selvsagt å stige i alle ledd. Kaffen vi selger er dessuten spesialmarkedskaffe som betyr at bøndene får mer fortjeneste enn de ville gjort om de solgte råkaffen sin på kaffebørsen. Å dyrke, høste og produsere kaffe er omtrent like ressurskrevende som å produsere vin. Allikevel synes vi det er helt greit å betale sytti kroner for et glass vin. Hvorfor er det dyrt å betale halvparten så mye for en kaffedrikk da?

Da kunden hadde fått krangla fra seg og fått cortadoen sin (som jeg selvsagt la litt ekstra flid i), erklærte nestemann i køa at han synes ikke at kaffen var for dyr. Hehe. Det er fint med støtte.

Julekaffe og adventstid

2011-12-08T21:52:00.002+01:00

Julie, ei venninne fra balletten, har pynta masse til jul allerede hjemme hos seg. Jeg har tatt fram to ting: julestjerne og adventslys (gjenbrukt fra i fjor, da var de ikke ofte tente). Om enn lite pynt, skaper det veldig fin stemning. Hvertfall nå når det endelig har blitt litt nostalgisk hvit vinter uten altfor mange minusgrader.

Men, noe annet som er stas, er at Solberg & Hansens julekaffe har kommet i hyllene! Jeg har kjøpt inn en del, og gleder meg veldig til å smake.

Smaksprofilen: Kaffen har en aroma av søt sjokolade og vanilje. Smak av moreller, melkesjokolade og søte appelsiner. Syrligheten er lett og avdempet. Munnfølelsen er fløyelsmyk med en medium intensitet. Ettersmaken er ren, søt og rund.

Jeg har tenkt litt rundt fenomenet julekaffe faktisk. Selvsagt er jul en tid hvor vi er glade i å unne oss noe ekstra, og siden det bugner av kaker og godter finner nok kaffen sin naturlige plass på bordet. I utgangspunktet er det ikke noe ekstraordinært med en julekaffe kontra kaffen som selges resten av året tror jeg. Men ofte lager man en blend eller lanserer en Single Estate som typisk har litt smidig (mitt ord) munnfølelse, krydderpreg eller god sødme. Som vi ser har årets SH julekaffe "søte appelsiner" og sjokoladetrekk. Nam.

(bilde hentet fra http://www.flickr.com/photos/roosterfarm/4202499872/)

Trondheim Kaffebrenneri fronter to kaffer som julekaffe i år. Den ene er fra Colombia med ganske kraftig smak, balansert og bra. Den andre fra Nicaragua og er av den mer syrlige sorten, den dænger ut Colombia ifølge min egen sære tunge. (Vi er uenige på LatteLiten om hvilken som er best.)

Mange andre kaffebrennere har sine varianter av julekaffe. Som sagt: marsipan, nøtter og sjokolade går igjen i smaksprofilene. Det kan ikke slå feil. Dromedars kaffe skal visstnok til og med ha hint av pepperkaker! På flyplassen i Amsterdam så jeg at Starbucks også har en egen, men mine erfaringer med Starbucks var for ambivalente i forhold til prisen på pakken til at jeg kjøpte. Ellers har vi selvsagt de gamle traverne Evergood og Friele, om enn i mer oppdatert emballasje:

(bilde fra KaffehusetFrieles photostream på flickr, http://www.flickr.com/photos/friele/4093118632/)

Når jeg endelig kommer meg hjem til Ålesund til jul, håper jeg at Brenneriet i Løvenvoldgata også har julekaffe å by på. De har nemlig etablert seg som brenneri seint i høst, og er helt i startgropa på kaffebrenning. Spennende, spennende!

Prosessdanseforestilling

2011-12-02T21:07:00.000+01:00

Denne likte jeg godt, en liten framvisning av et prosjekt tre dansere holder på med i Trondheim for tida. Om kommunikasjon, og om samspillet mellom folk. I et bursdagsselskap. Uten blitz prøvde jeg og kompaktkameraet å forevige noen øyeblikk. Er ikke så mye dansete dansebilder her, for bevegelse var det vanskelig å få klart. Men bildene under gir allikevel et visst inntrykk.

Musikken varierte: alt fra oppstemt fransk trekkspillmusikk til elektronisk pop/funk aktig. Det var underholdende og variert både musikk og dansemessig, en fin variasjon fra abstrakt og sær musikk/dans som er så vanlig. Gøy med en "story".

Hadde sansen for del to av forestillinga, hvor bursdagsbarnet er borte for en stund og de to andre syns det er veldig anstrengende å komme overens. (Dette kjenner vi vel oss igjen i alle sammen?) Det hele topper seg når de tar fram gavene sine.

Bursdagsbarnet kommer tilbake, og dansen fortsetter. Det er sjalusi på gang, begge jentene vil ha bursdagsbarnets oppmerksomhet og veksler på å få den.

Sluttøyeblikket, hvor bursdagsbarnet slipper balongen så den suser og dør på gulvet. Sosalt sett kan man vel si at selskapet ble en fiasko. Håper mitt eget bursdagsselskap på mandag blir hyggeligere! :)

Hjemmeblend

2011-11-27T12:23:00.001+01:00

Vi har hatt flere typer kaffebønner liggende i skapet i det siste, så i dag satte jeg av litt morgentid til kaffebrygging og eksperimentering. Dessuten har jeg en supersøt ny kopp som skulle kaffedebutere (selv om det egentlig er en barnekopp....)

Espen syns ikke det var en like god idé som meg å kjøpe frokostkaffe i hele bønner. Han har stadig et litt anstrengt forhold til kaffekverna. Jeg syns selvsagt at mitt kompromiss var helt fantastisk: ferskmalt, om enn Friele. Det hever faktisk smaken litt.

Men i dag var det de to andre kaffene som skulle gifte seg. Fazenda Barreiro har mye syrlighet, mens Husets kaffe fra Trondheim kaffebrenneri er ganske flat i forhold. Begge har god sødme, derfor tenkte jeg at de måtte bli en god match.

Jeg pleier å bruke 17g kaffe når jeg lager den på Aeropressen. Dagens blandingsforhold ble 10g Fazenda Barreiro, og 7g Husets kaffe.

(Legg også merke til at bønnene har forskjellige brenningsgrader, interessant. Tror Husets er den lyseste.)

Den nye koppen er nydelig, liten og rund:

Og kaffen ble nydelig også! Midt i blinken syns jeg. Satt ikke å analyserte resultatet i en evighet akkurat, men det umiddelbare inntrykket var at kaffen virka syrlig og god, fyldigere, med fin fruktighet uten å være direkte søt.

Brewing completed! Keep your seat in the upright position during take-off and landing, we hope you will have a pleasant cup of coffee.

Le chocolat magnifique!

2011-11-22T22:18:00.000+01:00

Jeg plukka med meg noe fantastisk fint fra La France: to plater 200g Lindt bakesjokolade. Jeg gleder meg veldig til å trylle den om til noe deilig dessertaktig! Problemet er bare å finne ut hva. Jeg har ingen og alle ideer i hodet, men ingen "visjon" enda. Derfor: legg igjen en kommentar og kom med forslag til hva jeg kan lage (og kanskje til og med en oppskrift?)! Jeg trenger litt inspirasjon. Siden eksamensperioden har inntruffet for fullt nå, blir det nok mange prokrastineringsmuligheter framover...

SøndagsBrunsj

2011-11-20T12:18:00.000+01:00

Endelig en formiddag der det ikke var så farlig at ting tok tid. I bedagelig tempo lagde jeg brunsj med kaffe til.

Slik lager du AstridElisabethPrøverSegFramPannekaker: Pisk 2 egg sammen med 1/2 dl sukker til eggedosis. Vend inn 1 dl melk med slikkepott. Bland 1 dl fin sammalt hvete, 1.75 dl sikta hvetemel, 1/2 ts salt og 1 ts bakepulver i et desilitermål. Sikt det oppi bollen sammen med det andre, og vend forsiktig inn. La røra hvile i 15-20 minutter. Stek små pannekaker på middels varme med smør. Man må være litt forsiktig når man brer røra utover i panna.

Eggerøre anbefales, blåbær også. Og kaffe. Og melk. Eller juice.

Ha en flott søndag!

Franske øyeblikk

2011-11-16T23:13:00.002+01:00

Toulouse. Tonje. Le français. En herlig fredag til tirsdag tur! Her er noen glimt.

Samedi. Nous sommes allées au café. Un fondant au chocolat parfait, et des beaux cappuccinos. Des livres. Une copine mignonne.

Dimanche. Nous avons trouvé un parc très joli. Il y avait du vent! Après, on est allée au cinéma. Le soir: la cuisine, une quiche savoureuse, et puis un jeu qui s'appelle Dobble. Amusant, et j'ai appris plein de nouveux mots français.

Lundi. Enfin le salon de thé, qui est bien le café préféré de Tonje. De plus... un café de Kenya qui m'a plâit beaucoup, et des muffins de goût de myrtilles. Koselig! Une atmosphère charmante.

Et voilà! J'ai passé un très bon temps à Toulouse. A bientôt, la France (j'espère), et merci à Tonje qui m'a reçu! C'était vraiment sympa de te revoir, tu me manques en Norvège.

Klart jeg har kjøpt med meg fransk musikk og bøker hjem fra la Fnac. Det er litt som platekompaniet i Norge, bare at det i tillegg er elektronikk og bokhandel involvert. Veldig multibutikk. På en vanlig dagligvare fant jeg Lindt bakesjokolade (!), chèvre og "pyseosten" Caprice des Dieux, samt kirsebærsyltetøy fra Confiture Bonne Maman. Det gleder jeg meg til å spise gjennom eksamensperioden. Er særdeles fornøyd med turens fangst, som også inkluderte et par franske blader om mat og Paris. Je suis vachement contente.

Chocolate, men, coffee - some things are better rich

2011-11-11T09:55:00.000+01:00

En fin ettermiddag på jobb, dette.

Friele møter Aeropress

2011-11-09T14:54:00.000+01:00

Tja. Hvorfor ikke. Vi lager filtermalt Friele Frokostkaffe med aeropressen.

Underveis hadde jeg liten tro på det hele, hvertfall ved synet av den bleike og rare toppen av brygget. Crema? Ganske ikke-eksisterende.

Men guess what? Det smakte faktisk bra! Kan ha sammenheng med lave forventninger, men dette beviser bare hvor flink Aeropressen er til å få fram det gode i kaffen. Det smakte enda litt bedre enn trakte-friele, som jo funker om man bare legger litt flid i det. Mission accomplished, koffein inntatt.

Høstmorgen

2011-11-07T23:18:00.001+01:00

Trærne rundt Dragvoll har mista alt løvet nå. Det lille som ikke har blitt rydda bort koser seg i våte regndammer.

Og jeg har kjøpt fine strømpebukser.

Det var en gang en pus

2011-11-06T00:46:00.001+01:00

Det er mye kjekt man kommer over når man surfer gjennom egne bildemapper. For noen år siden hadde vi en katt som het Borgny, og hun var en ordentlig søtnos. Sosial, kosete, passe sær og veldig pen. Navnet fikk hun av min kjære bror, som syns det var et så lite kattete navn at det måtte hun bare hete. Her er noen Borgnyøyeblikk.

Blant andre

2011-11-02T15:56:00.000+01:00

gangen min

er stille

kan beveges

uten at noen merker det

folk vandrer rundt

plutselig er jeg der

veldig nært

da vil jeg forbi eller

se på den samme boken

Dette diktet skrev jeg i 2009, men det er like aktuelt for meg i dag. Jeg er veldig lydløs til tider når jeg er blant folk og skal fra A til B. Sniker meg rundt dem så ubemerksomt at det ender i en del halvpinlige situasjoner. Jaja. Jeg mener ikke noe med det, jeg liker å bevege meg slik. I det siste har det blitt en gjennomgående tendens. Selv om det er rart, er det festlig også. Her kommer Astrid, watch out. Jeg tror jeg hadde gjort det bra som diskret detdektiv.

Bakehelg

2011-10-31T14:47:00.001+01:00

Selv om jeg ikke har jobba denne helga, har det allikevel vært to aktive dager - på kjøkkenet.

På lørdag lagde jeg de stadig nevnte focaccia sandwichene, til Rasmus som skulle ha pianokonsert og ønska seg noe å bite på til publikummet sitt.

Vi skulle også i bursdagsfest, og jeg ville lage kake til bursdags"barnet" som har begynt på doktorgraden sin i år. Det ble browniekake, og etter at den hadde kjølt seg ned klæsja jeg på en porsjon gulrotkakeglasur og en haug med oppkutta jordbær. DET ble godt det. Det blir ikke siste gangen jeg gjør den kombinasjonen.

I dag har jeg vært enda et par hakk mer eksperimentell og lagd det jeg har døpt Hybridbrød.

Det er en mix&match (postmoderne i så måte!) tilnærming til baking, hvor foccaccia møter urtebrød og osterundstykke. Utgangspunktet var at det var en halv pakke fersk gjær igjen, og for en gang skyld ville jeg spare den fra en uttørka og muggen skjebne i kjøleskapet.

Her er "loggen" for hvordan hybridbrødene ble til!

Sett ovnen på 225*C

25 g fersk gjær, oppløst i

½ dl matfløte + lunka vann opp til 2,75 dl (= tilsammen fingervarm blanding).

1 beskjeden ss sukker, 1 beskjeden ss salt

4 mellomstore røreskjeer olivenolje (tilsammen kanskje 1/3 dl?)

en god ts oregano

en liten håndfull tørka urteblanding

to håndfuller fin sammalt hvete - røres inn i alt det andre slik at det blir som tynn gjørme.

avslutt med å tilsette hvetemel litt etter litt, til deigen er litt fastere enn en foccacciadeig men ikke ”hard”. Elt godt.

Hevetid: 45 minutter. Del opp i seks emner, kna dem lett og lage ganske store runde boller av dem. Gi bollene litt varmesjokk i ovnen i ½ minutt. Etterhev dem i 20 minutter. Pensle med melk, strø på litt rosmarin og grovt havsalt, dryss deretter på litt raspa ost.

Stekes på 225*C midt i ovnen til de er gyldne. Tar ca 10-15 minutter.

Espen ble umiddelbart fan: "Ditte må bli den nye familieoppskrifta!"

Empirisk ettermiddagskaffe

2011-10-29T00:07:00.002+02:00

I disse dager skriver jeg øvingsoppgave i Ex. Phil. Ifølge Hume blir det en feilslutning av meg å fortelle om kaffekoppen jeg sitter og drikker deilig kaffe av akkurat nå. Det blir mer korrekt å si at jeg opplever smaken av noe som er svart, varmt, med en rund munnfølelse og litt hint av nøtter.

Hume baserer alt på sansene. Vi kan ikke være sikre på at verden rundt oss faktisk eksisterer, at ting eksisterer. Jeg kan ikke vite sikkert om kjøkkenet som er ved siden av meg er der fortsatt, siden jeg ikke ser det eller befinner med i det akkurat nå. Hume tenker ganske ekstremt, men jeg har sansen for ham allikevel (haha). Han sier nemlig at vi allikevel må anta at verden er der, at kjøkkenet er der, at det er en kaffekopp i hånda mi. For det er slitsomt å tvile på alt rundt oss - og til og med på om det fins et jeg med en kropp.

Over til kaffe. Dagen i dag er prega av høstmørke. Energinivået er lavere, men humøret ganske bra. Fredagsgrøt på Dragvoll sammen med Pernille var en skikkelig hverdags-treat. Og når jeg kom hjem, var jeg kaffetørst. Den søte grøten som jeg hadde spist tidligere la grunnlaget.

Vi har faktisk drukket litt friele frokostkaffe den siste uka. Den er stadig god ja! Husker godt da vi var på julekalas i fjor, og det var den kaffen til desserten. Det var en match made in heaven: friele frokostkaffe, hjemmelagd karamellpudding og perfekt piska krem. Det poengterer egentlig det jeg skrev om i innlegget om "de store og de små kaffebrenneriene", at massebrent kaffe ofte passer godt til mat. Men poenget er, at i dag kverna og trakta jeg Brasilbønner igjen. Og da gjenoppdaga jeg den litt, den var virkelig sjarmerende, etter at det var en stund siden sist.

Og noen timer senere, etter en bedre junkmiddag bestående av hamburger, pommes frites og cola ble det enda en runde med trakting. Espen var også entusiastisk. I dunkel høstbelysning og i en tilstand av god og mett er en kopp kaffe helt på sin plass for å runde av det hele. Jeg syns ofte kaffe er ekstra godt etter middag (ganger to).

Oppvåkning

2011-10-25T11:15:00.001+02:00

I morges har jeg vært passe desorientert på grunn av en drøm-inni-en-drøm oppvåkning. Tror det er den mest kompliserte drøm-inni-en-drøm drømmen jeg har hatt, jeg "våkna" i drømmen tre ganger og våkna på ordentlig til slutt. Jeg grøsser og tenker på Inception.

Jeg tror jeg begynner å komme i balanse igjen nå, etter mat, musikk og kaffe. Har tatt meg tid til å lage aeropresskaffe til og med, det gjorde susen. Har begynt å få det til, syns 17 gram kaffe med 25 sekunder trekketid funker helt fantastisk med de kaffebønnene vi drikker for tida.

Nå er det tid for å dra til Dragvoll, og holde den gruppepresentasjonen jeg forsov meg til i drømme tre ganger i dag tidlig. Fy så ekkelt.

Kaffebarene i hovedstaden vår ...

2011-10-21T22:44:00.000+02:00

... blir skrytt opp i skyene av New York Times' kaffeblogger Oliver Strand!

Dette er kult, at norske kaffebarer og brennerier blir rost og oppfattet som så flinke at de regnes blant verdens beste. En ting jeg bet meg merke i, og som er gøy, er at kaffebrenneriene i Oslo brenner kaffen veldig lyst i forhold til mange andre steder. Det sier Strand er fordi de kun kjøper kaffe av veldig god kvalitet.

Som artikkelen i Aftenposten siterer ham på:
«Hvis en mørk brenning dekker over bønnens feil, gjør en lys brenning bønnen naken: God kaffe blir slående god, middelmådig kaffe blir kraftfullt middelmådig, og fantastisk kaffe blir episk.»

Episk! Wow.
En av mine beste kaffekopper har jeg drukket hos Stockfleths i sommer, så jeg skal ikke si meg uenig. Det var god kaffe det! Fra Kenya. Smaksbombe uten like. Som jeg også kjøpte med meg hjem.

Jeg skriver altså om en artikkel som skriver om et blogginnlegg. Mange lag med videreformidling dette. Uansett, les artikkelen du også!

En kaffedrikkers bekjennelser

2011-10-21T12:26:00.001+02:00

Min første kaffekopp drakk jeg når jeg var tretten eller fjorten år da det var kaffeselskap hjemme. Jeg øste på med melk og sukker, og klarte å drikke hele (den lille) kaffekoppen til den altfor søte kaka. Selv om jeg ikke var overbevist, var det jo voksent å drikke kaffe. Siden da drakk jeg kaffe et par ganger i året ved lignende anledninger.

Det var da jeg ble ansatt på en kafé med espressomaskin som 17-åring at kaffe ble mer aktuelt igjen. Men jeg var fortsatt mer glad i å tilberede kaffe enn å drikke den. Jeg syns ikke espresso var så veldig godt - det var jo bare bittert! Allikevel visste jeg jo hvordan den skulle renne og se ut for at kaffedrikkerne skulle bli fornøyde.

Av den ekstra espressoshoten som kunne bli til overs og melkeskvetten i mugga lagde jeg ofte cappuccino, for å øve på å lage mønster i kaffen. Men det ble for dumt å hive den. Så selv om jeg fortsatt ikke anså kaffe som fantastisk godt, drakk jeg mye halve kopper med cappuccino noen år. Helene som jeg gikk på videregående med og som etterhvert også sneik seg inn som kakebaker og barista fikk samme "utviklinga" vil jeg tro (her med en frivillig cappuccino på personalfest på et tidspunkt der kaffe faktisk har blitt godt):

Når jeg var på café selv ble det ofte kakao eller te. Men selv jeg hadde min mocca-periode som tenåring, hvem har ikke det på et eller annet tidspunkt? En kaffedrikk jeg allikevel ble svak for, var denne:

Er du så heldig at du bor i Ålesundsområdet er det verdt å ta seg en tur på kafeen til Jugendstilsenteret for å smake denne nydelige dessertkaffen med lakris, vaniljefløte og espresso...

Svart kaffe var fremdeles ikke noe reelt alternativ, men ved alt for tidlige morgener i løpet av DTS-året forsynte jeg meg med en kopp for koffeinens skyld. Stadig med melk og sukker for å døyve smerten.

Ikke engang da jeg gifta meg med Espen (som drakk store mengder svart Friele hver dag) og fikk moccamaster økte mitt kaffekonsum. Te var stadig best, spesielt mangote.

Så kom vendepunkt nummer én. Jeg var på besøk i Ålesund hos venner fra Ungdom i Oppdrag, og jeg sa ja til en kopp kaffe. Tror mange har drukket sin første gode kaffekopp på grunn av gruppepress.
Den var ikke ekkelt bitter! Den var rund, fyldig, og smakte ting jeg ikke trodde kaffe kunne smake. Den smakte noe mer. Hva var dette for noe? Den kom fra Precious Bean Roasters i Langevåg, het Downtown Blend og var lagd på presskanne. Kaffe kunne jo smake godt uten melk allikevel! Jeg slurpet i meg koppen og var en happy bunny.

Året etter fikk jeg jobb hos LatteLiten og meldte meg på i Baristakunstkonkurransen i ren villredelse. Dette er vendepunkt nummer to. Da måtte jeg plutselig studere espressofenomenet en del nærmere, og en sen mandagskveld i februar fikk jeg mitt første koffeinsjokk av å ha smakt på litt for mange espresso og espressobaserte signaturdrikker litt for fort da jeg og Malin øvde til konkurransen. Allikevel, for hver espresso smakte det bedre og bedre, rett og slett!

(weheartit.com)

LatteLiten tok også inn mye spennende kaffe som jeg kjøpte med meg hjem og ble begeistra for. For eksempel den allerede omtalte Fazenda Barreiro Brasil som Solberg&Hansen brenner (og ble gjenfunnet i Ålesund da jeg var på kaffesmaking i sommer). Den er herlig! Vi har også hatt kaffesmaking som en del av baristaopplæringa på kaféen, og det tente kaffeentusiastflammen i meg enda mer.

Jeg har også fått bryne meg på å holde Smaksverksted i Trondheim Vineyard med kaffesmaking og innføring i kaffe, som har gjort meg til en mer bevisst kaffedrikker. Hva er egentlig kaffe? Hvordan kan man lage best mulig kaffe hjemme på kjøkkenet? Dette var ting jeg syns var aktuelle, så da måtte jeg jo finne ut av det selv først. You cannot give what you do not have, sa Ken Helser en gang.

Så nå lever jeg det glade kaffeliv. Med egen kaffekvern, moccamaster på kjøkkenet, aeropress og gratis kaffe når jeg er på jobb én til to ganger i uka. Jeg er ikke koffeinavhengig (drikker jo bare en til to kopper om dagen, av og til ingen), men blir kaffetørst hvis det går for lenge mellom gangene smaken av kaffe treffer tunga. Vi snakker dager.

Det er spennende å utforske hva kaffe fra ulike kontinenter og med ulike foredlinger smaker. Det er morsomt å eksperimentere med dosering, trekketid og kverningsgrader. I det hele tatt, kaffe gjør tilværelsen god. Jeg tror stadig at det å brygge og lage kaffe er en viktig ting for meg, ved siden av det å drikke den. Jeg trives fryktelig godt ved La Marzocco-maskina på LatteLiten og å servere velsmakende og vakker kaffe til gjestene våre. Men selve drikkinga har jo blitt mer og mer stas!

Det var min "kaffehistorie"!

Sweet!

2011-10-19T16:50:00.003+02:00

Endelig eier jeg en liten langpanne fra Ikea, og fant en anledning til å teste den. Det måtte bli brownie. Jeg spurte det mest brownie-elskende menneske jeg vet om etter oppskrift, og det fikk jeg! Benedicte er en knupp. Alle spor av høstmelankoli forsvant etter en smak av denne.

Før steking:

Etter steking...

Jeg er megafornøyd med størrelsen på langpanna. Det er nemlig kjipt både når brownien blir for rå og for stekt. Dessuten er det deilig med firkanta browniechunks heller enn rund kakebrownie. Denne skal bakes igjen hvertfall, for den var nydelig!

Hos Silje og Andreas spiste vi den med is, banan, nonstop og karamellsaus til. For en treat! Iskrem, banan og intens sjokoladesmak... Jeg følte meg svært velsigna. Hvis jeg spiser brownien "plain", går jeg for et digert melkeglass. Det tror jeg ikke jeg er alene om for å si det slik :)

Høstfest

2011-10-16T13:52:00.000+02:00

Jeg plukka røde, gule og oransje blader uttafor Dragvoll etter forelesning på fredag. Før jeg lagde bladoppheng til stuevinduet fikk de tørke seg på badet.

Å ha fest er også en gylden anledning til å lage god mat å servere, denne gangen ble det cupcakes som var inspirert av bananbrødet fra forrige uke. En most banan, 100 g sjokoladebiter og valnøttbiter. (Ingrid Emma: "Du he så nøttedilla du! Putta nøtte i ALT! Men det går greitt." hehe...)

Fikk ikke tatt bilde av en "ferdig" cupcake med glasur, men sjokolade var cluet, med bølger i lagd med en gaffel. Det ble også enda en runde foccacciabites, etter ønske fra Espen.

Vi ble en god gjeng, og hadde det supert i hverandres selskap. Irish Coffee toppa kvelden for mange! Det er stadig godt med varm drikke når det blåser og er kaldt ute.

Romanen, mannen og kaffen.

2011-10-15T10:49:00.003+02:00

Etter middag sitter jeg i sofaen og leser slutten av When We Were Orphans av Kazuo Ishiguro. Kaffekverna småhyler i bakgrunnen.

Ikke lenge etter setter Espen en kopp Bourbon Jungle kaffe fra El Salvador på stuebordet.

Jeg smaker litt åndsfraværende mens noen av de siste oppklarende øyeblikkene av romanen visualiseres (uhyggelig nok...) i hodet. Men oisann! Kaffen!

Espen - i sin delvis ad hoc tilnærming til å brygge kaffe (ren gefyl er hans egne ord)- har virkelig slått spikeren på hodet. Det er den beste koppen med El Salvador jeg har smakt hittil, som vi har drukket en knapp ukes tid. Ren, men endelig også fyldig. Den forførende (og nesten subtile) plommesyrligheten som nesten representerer et metafysisk nivå av smaken er intens og tilstedeværende! Jeg koser meg. Kjenner at nå har jeg det godt.

(Tony Hisgett, http://www.flickr.com/photos/hisgett/3892858333/)

Når vi først er inne på kaffe og El Salvador, må jeg si at kaffe derfra er verdt å drikke. Personlig savner jeg litt mer syrlighet, for kaffen kan oppleves "flat" når det er lite av det. Hvis man i tillegg underdoserer litt eller kverner litt for grovt, blir kaffen rett og slett tynn. Så man må være litt mer hardhendt er min erfaring, faktisk. Den har også smak av karameller sier det på profilen, som er søtt og mindre tungt enn bærsødme. Kaffen er som sagt "ren" og lett, som passer godt med karamellene.

Det mest spennende for min del er plommene. Når jeg tar en stor slurk og ruller den litt rundt i munnen dukker det opp en skjør men merkbar smak som legger seg på toppen av det hele, og dette er favorittrekket mitt ved Bourbon Jungle. I dag var den utmerket, for å bruke et sofistikert ord.

Dessuten er det verdt å nevne at baristaen som vant World Barista Championship i år var fra El Salvador! Det er kult, fordi ingen barista fra et kaffeproduserende land har vunnet VM før... Det er vi i vesten som har reindyrka og drevet med kaffekunst på denne måten i konkurranser. Signaturdrikken til Alejandro Mendez bestod av både kaffeblomst, kaffebærskall og kaffefruktkjøtt. Det er rett og slett verdt en titt hvis du er interessert!

Banana bread

2011-10-14T00:14:00.001+02:00

Da jeg gikk kreativ disippeltreningsskole i Ålesund (DTS) etter videregående var Laura fra Canada en del av staben på "basen". En gang vi hadde smågruppe sto det ferskt bananbrød på bordet som hun hadde bakt. Det smakte himmelsk, og jeg fikk oppskrifta ei stund seinere. Men har jeg bakt bananbrødet? Ikke før denne uka! Minnene strømmet selvsagt på, og det var gøy med engelske "cups" som mål.

Bananbrødet er som en formkake, og smaker herlig med smør på til et glass melk på kvelden.

Laura’s Banana Bread

INGREDIENTS
• 2 cups all-purpose flour
• 1/2 teaspoon baking soda (natron)
• 1 cup white sugar
• 1 egg
• 5 tablespoons milk
• 1 teaspoon baking powder
• 1/2 teaspoon salt
• 1/2 cup margarine
• 1 cup mashed bananas
• 1/2 cup chopped walnuts (optional)

DIRECTIONS
1. Sift together flour, baking soda, baking powder, and salt.
2. In a large bowl, cream sugar and butter or margarine. Beat the egg slightly, and mix into the creamed mixture with the bananas. Mix in sifted ingredients until just combined. Stir in milk and nuts. Spread batter into one greased and floured 9x5 inch loaf pan.
3. Bake at 350 degrees F (175 degrees C) until top is brown and cracks along the top.

Enjoy!

Det tok noen "runder" med sjekking før brødet var ferdig, det hadde sikkert vært lurt å steke det på nederste rille i ovnen. Det trengte rundt 40-45 minutter. Jeg hadde også drøyt en halv plate hakka selskapssjokolade i deigen sammen med nøttene, og det var ikke feil!

Chai

2011-10-12T09:46:00.004+02:00

Det er ikke bare kaffe som kan skape lykke i heimen. Te og kaffehuset i Trondheim er knallflinke på te, jeg tror de har rundt 300 typer te man kan kjøpe i løsvekt. Fantastisk! Jeg stakk innom en tur da jeg var i byen for å finne chai. Det er høst, og da trenger man litt krydder og varme i kroppen syns jeg.

Og når man har chai... kan man lage chailatte. Jeg lagde en krydderblanding som ligner på den vi har på LatteLiten, som er veldig ingefærdominert hvis noen vil herme. Litt kanel og kardemomme skader heller ikke. Jeg varmet melk, skummet den litt med den hissige og flinke melkeskummeren fra IKEA, og helte den i min røde favorittkopp. Te, honning og krydder. Deilig!

Håper du også har noe godt å nippe til i høstværet :)

Kaffemarkedet: de store og de små brenneriene.

2011-10-09T14:44:00.001+02:00

Visste du at spesialkaffemarkedet her i Norge bare står for 1% av kaffekonsumet på landsbasis? Jeg har funnet en kaffeblogg igjen, Nordig Coffee Culture Blog, som er skrevet av de flinkeste kaffefolka i skandinavia. Der var det flere interessante innlegg, men jeg bet meg virkelig merke i A Tale of Two Markets.

Hvis du vil ha litt innblikk i kaffemarkedet og forholdet mellom de store kaffehusene som Friele og Joh. Johannson og de mindre kaffebrenneriene som har etablert seg parallelt med dem, les videre og les det originale innlegget (på engelsk)!

(ClairnsDining, http://www.flickr.com/photos/cairnsdining/5498915685/)

"Entrenched roasteries" som er etablerte og dominerende på markedet, brenner kaffe i så stor skala at det ikke fungerer å lansere Single Estate sesong-kaffe som bare kan kjøpes inn i små mengder. Dessuten baserer de store brenneriene driften på å levere et forutsigbart produkt fra år til år som man kan kjøpe på dagligvarebutikken. Friele Frokostkaffe består dermed av veldig mange typer bønner, slik at hvis smaken på én type forandrer seg fra sesong til sesong, vil ikke dette påvirke resultatet betydelig. I tillegg gjelder det også å ha lave priser på kaffen, som bare fungerer om man driver stort. Nordmenn er kaffedrikkende folk, det er en viktig del av vår hverdag, og dette danner grunnlaget for markedet.

I tillegg skal kaffen være slik at den kan drikkes gjennom hele dagen. Dermed må smaksprofilen være rundt og balansert uten for mye syrlighet. Den kan ikke være for tung. (Og den må være kompatibel med mange typer mat, tenkte jeg også). Resultatet er en veldig lite original kaffe, som representerer det den gjennomsnittlige nordmann forbinder med "kaffe kaffe", men som langt fra representerer særpreget til de ulike kafferegionene- og gårdene. (Men for all del: det smaker jo godt! Om man bare brygger den riktig!)

(Cosmo Spacely, http://www.flickr.com/photos/theunabonger/388603926/)

Allikevel (og som artikkelen konkluderer med,) bidrar denne kaffen til nordisk kaffekultur. Og den gjør det også mulig for mindre brennerier som fokuserer på unike og individuelle kaffesmaker å nettopp representere noe mer nisjepreget. Det forstår også kundegruppa, som blir villige til å betale mer for gourmetkaffen de selger.

Altså utyller disse to markedene hverandre, snodig nok. De mindre kaffebrenneriene bidrar til større bevissthet rundt kaffe generelt, fornyet interesse, og tar kaffekulturen i nye retninger. Dette er også positivt for Friele. Det skal også sies at kvaliteten på kaffen som Friele importerer er god sammenlignet med kaffen til mange andre bedrifter som driver på samme måte.

(Tatt av Lynn D. Rosentrater, http://www.flickr.com/photos/ldrose/2573815496/)

I går var vi en gjeng som satt på Mikrobryggeriet, som brygger sitt eget øl fra bunnen av. De lager mye forskjellig øl, som ikke smaker mainstream øl på boks fra butikken. Linken til kaffemarkedet var ikke vanskelig å dra. For det er med ølet som med kaffen: første gang man smaker noe unikt er det uvant. Det engasjerer smakssansene på en ny måte, det er et preg der av noe slag, ikke bare "øl" eller "kaffe". Men det er verdt det!

Kaffedrikkene vi kjøper på kaffebar er håndlaget og ofte basert på bønner med spesielle profiler. Så lenge baristaen gjør jobben sin ordentlig og ikke slurver, er dette en fin mulighet til å utforske kaffeverden. Still noen spørsmål! Hvor kommer kaffen fra? Er det noen spesielle trekk ved kaffen som er spesielt framtredende? Slik kan man begynne å trene egne smaksløker og åpne opp for nye kaffeøyeblikk.

Selv om man drikker butikkaffe til vanlig, går det an å unne seg en gourmetkaffe fra spesialmarkedet i ny og ne for eksempel til påske, jul, eller hvis man vil ha noe ekstra å by på til gjestene sine. De fleste steder som selger slik kaffe tilbyr å kverne kaffen til deg. Legg litt ekstra flid i brygginga og nyt!

(Taku, http://www.flickr.com/photos/smaku/1806053759/)

Espresso yourself

2011-10-08T16:42:00.000+02:00

Det er fryktelig gøy å mekke espresso med aeropressen. Jeg har ikke akkurat stålkontroll enda, men det smaker foreløpig veldig godt selv om det sikkert går an å finjustere og trikse enda mer. (Så hvis du sitter inne med mer kunnskap om emnet, skrik ut i kommentarfeltet!)

Generelt syns jeg det blir best kaffe når jeg snur aeropressen opp-ned mens tilberedinga foregår, feste filterholderen i toppen og så forsiktig snu den og presse kaffen.

20 gram med (nesten) espressomalte kaffebønner i aeropressen, + nykokt vann som har fått hvilt seg litt opp til nummer to i beholderen. Røre røre, (mmm! crema!) snu oppå koppen og press. Mengden tilsvarer nok en trippel espresso tror jeg, hehe. Herlig smak, Inferno Espresso har god sødme, fylde og preg av plommer og lakris. Skrev et eget innlegg om den tidlig i høst. Når man bruker aeropress får man ikke med noe crema blant annet pga filteret, men den smaker kjempebra allikevel. (Det blir en slags "mokkakannestil", som når man bruker den lille todelte metallsaken man setter på komfyren.)

Jeg er fan av cortado, så jeg la til lik mengde varm melk i koppen. Voilà! Tenkte å ta meg en tur på IKEA seinere i dag for å snuse etter espressokopper og melkeskummer... kjenner jeg gleder meg!

Let me Wrap my words around you

2011-10-06T16:32:00.002+02:00

Jeg lå lenge på sofaen for å inspirere meg selv til å spise, slik at jeg skulle få energi til å skrive ferdig litteraturoppgaven. Hvordan jeg kom på wrap, aner jeg ikke. Men det jeg trengte var på kjøkkenet, hvor kylling og tortilla i fryseren ble et godt utgangspukt. Så avgjorde kjøleskapets tilfeldigheter resten av fyllet.

Siden jeg først var i sving, lagde jeg til sammen tre stykker. Dermed fikk Espen og Sivert noe å hente i kjøleskapet da de kom hjem seint på kvelden! Det satte de pris på.

I wrapen hadde jeg: Ruccola, stekt strimlet kyllingfilét med paprikapulver + salt & pepper, purre i ringer, mais, cherrytomatbiter, eggebåter og gresk rømmedressing (med et hvitløksfedd!). Nam nam!

Bønneavhengig

2011-10-05T15:49:00.000+02:00

Spesielt nå som høsten har gjort sitt inntog er det veldig godt med en varm kopp kaffe. Jeg er enda ikke lei av det runde nøttepreget denne kaffen har, (vi snakker fortsatt Brasil Senhora Nossa fra kafeen) til tider smaker det nesten marsipan. Lille marsipan kalte mamma meg da jeg var liten.

Det hender jeg tar med termokoppen og kjøper en kaffe på Dragvoll også på lange studiedager. Hvis det er relevant: Farmer's Coffee (fairtrade!) på Sit Storkiosk er vinneren. Automat, men den kverner og lager kaffen fersk hver gang. . . We like! Dessverre står kaffekannene og blir sinte og sure litt for lenge borte på Kafé Sito.

Kjenner jeg er bønneavhengig for tida (på mer enn én måte! hehe).

(noko av) Det finaste eg veit

2011-10-04T10:49:00.001+02:00

Jeg har lenge vært klar over hva som er den fineste og beste lyden i hele verden. Det er lyden av bekk ute i naturen. Sildrende, klukkende, kilende, syngende bekk. Søndag morgen på fjellsætra i Sykkylven kunne jeg glede meg over å lytte til vannet som løp uttafor hytta vår.

Lenger ned gikk bekken over til å begynne å "bruse", jeg liker å høre på hvordan vannet endrer lyd etterhvert som det farer nedover.

Aller finest lyd lager bekken når den renner stille men aktivt over steiner og kroker. Et par dager etter at det har regna for eksempel. Som Grethe sa: det er som fuglekvitter i bekkeversjon.
Ekte hjerteterapi!

Å ta seg baketid

2011-09-29T23:15:00.001+02:00

Overraskelse! Muffins igjen!

En muffinsvisjon har bygd seg sakte men sikkert opp den siste uka. Jeg har hatt lyst til å ha smelta sjokolade i basisoppskrifta jeg bruker, og pærebiter. Jeg bakte pæremuffins i fjor sommer som gikk helt skeis, de ble veldig kompakte og satt fast i papirforma si. Uinspirerende rett og slett (og rar oppskrift). Så jeg har lett etter en anledning til å få til muffins med pære i.

I kveld ble kvelden! Etter at jeg kom gjennomsvett hjem fra ballettime hadde jeg for mye energi til bare å sitte på rumpa. Og siden jeg hadde vært så flink til å trene syns jeg det var greit å unne seg litt muffins etter en dusj.

Det ble basisoppskrift + 75 g smelta selskapssjokolade, 1 ts kakaopulver og 1 skrelt pære i biter. Skal si jeg var spent da jeg satte dem i ovnen! Og for en fryd det var å sitte på huk foran og følge med i ny og ne før de var ferdige:

Jeg er fornøyd! Pæra var ganske moden, og passa vel ikke helt som hånd i hanske slik jeg hadde tenkt. Men det smakte veldig godt allikevel, gårdssmøret gjør stadig at nybakte boller og muffins blir kjempesaftige og smelter på tunga... Mengden sjokolade var også helt optimal. Masse sjokoladesmak, men ikke på en sånn måte at det blir kjempemektig. Og melkeglass! Det er fantastisk.

Poff, så er den fluffy muffinsen borte. Men det er ti til på kjøkkenet... det blir nok muffinspushing på skolen og under bilturen til Sykkylven i morra.

En annen gang har jeg lyst til å lage disse sjokolademuffinsene med ostekrem. Og kanskje noen nøtter?

Vips, iskaffe!

2011-09-25T14:10:00.002+02:00

Moccamasteren ble rensa i dag. Tror det var omkring tre uker siden sist, så det var på tide. Espen lurte på hva "støvet" i rensevannet som kom ut var for noe, var det noe galt? Nei, sa jeg, det er nok kalk fra røra inne i trakteren. Det tror jeg var en tankevekker. Etterpå trakta vi god frokostkaffe (stadig den fra Brasil).

Jeg drakk ikke opp hele kaffekoppen min, så den ble stående på pulten. Et par timer senere var kaffeklunken iskald, men ikke sur og fæl. Jeg tok med koppen inn på kjøkkenet og lagde meg en deilig islatte! Jeg blanda 50/50 kaffe og lettmelk, pluss en liten teskje med sukker. Skikkelig snadder. Bare prøv :)

The war against cliché

2011-09-23T23:41:00.001+02:00

Går det an å være virkelig original som forfatter? Å bryte narrative konvensjoner på en måte som presenterer leseren for noe helt nytt? Martin Amis er ganske så nær. Og jeg har tatt på meg neglelakk så jeg føler meg hverdagsfin. Høstfin.

Dette er en slags anmeldelse forresten. Uten at jeg har lest boka helt ferdig enda. Det er en av romanene på pensum i et engelskfag jeg tar dette semesteret: "Literature and History". Det dreier seg om engelske samtidsforfattere (som er veldig stas!).

I Time's Arrow går pila feil vei. Romanen starter med at hovedpersonen, Tod Friendly, våkner etter å ha dødd på nittitallet. Og så følger vi hans liv - baklengs - til han blir født tidlig på 1900-tallet. Det er flere ting som gjør dette til en spennende roman. For det første forstår vi fort at Tod har en mystisk og hemmelighetsfull fortid som preger ham, men som vi altså først blir kjent med ettersom tida går tilbake til fortida gjennom andre verdenskrig.

For det andre er fortelleren ganske spesiell. Det er nemlig ikke Tod selv som forteller, men en slags sjelelig "person" som er inne i Tod. (Vi vet ikke hvem det er eller hvor han kommer fra - kanskje vi får vite det i slutten av romanen?) Han har tilgang til Tods følelser og drømmer (!) men ikke til tankene hans. Dessuten skjønner ikke fortelleren at tida går baklengs, og at logikken er snudd på hodet. Hvorfor kommer pasienter til doktoren når de bare blir verre av det? Hvordan klarer alle bilene å kjøre baklengs uten å krasje, når sjåføren ser den veien han kom fra? Hvorfor tar Tod med seg matvarer til butikken for å sette dem på plass igjen og få penger for det? (For ikke å snakke om spising og toalett-besøk....)

En dag åpner Tod, som er ganske gammel på det tidspunktet, en kiste han har. Der er det blant annet bilder av kvinner. Noen er til og med unge og i bikini. Fortelleren blir ganske så gira av dette synet:

If this all means what I think it means, then I'm impatient. I really can't wait. I don't know how much sense it makes to say that I am tiring of Tod's company. We are in this together, absolutely. But it isn't good for him to be so alone. His isolation is complete. Because he doesn't know I'm here.

Etterhvert dukker det opp både en, to og mange kvinner i Tods (og fortellerens) liv. Før ting blir mer komplisert enn bare å forholde seg til kvinner.

Boka er ikke så lang heller, 165 sider. Så hvis du har lyst på en ny og annerledes leseropplevelse, som atpåtil gjør godt for engelskkunnskapen, så skaff deg denne boka! Den setter virkelig ting i perspektiv. Og "sjelen" som forteller er engasjerende og har ironisk humor. Boka er lettlest i og for seg, men man må selvsagt tenke over en del ting to ganger for å skjønne hvordan situasjonene fungerer når det går baklengs. (Og jeg har ledd mange ganger!)

Foccacia-bites

2011-09-19T19:01:00.000+02:00

Søndag formiddag var det baketid. Vanligvis er det muffins, kanelboller eller annen kakemat jeg tar med på kafégudstjeneste når mitt husfellesskap har praktisk ansvar. Men denne gangen hadde jeg lyst til å finne på noe nytt.

En time etter at foccaciaen kom ut av ovnen var den kald nok til å bli påsmurt. Den ble delt i to, både på tvers og på langs. Jeg brukte en pakke philadelphiaost, en pakke skinke, mange tomatskiver, ruccola, crema di balsamico og ferskkverna pepper.

Til slutt la jeg begge halvdelene tilbake i langpanna og skjærte opp focacciaen i ruter:

Ready to eat!

Soon the new day

2011-09-18T11:47:00.001+02:00

Blå himmel reflekteres i kaffekoppen som står på kjøkkenbenken. Norah Jones og Talib Kweli synger duett over anlegget, "Soon the new day breaks the dawn". Lyrisk hip hop passer fint til late helgemorgener.

Jeg har fått meg Aeropress. Morsomme bryggemetoden. Jeg liker å se på det som en blanding av presskanne og trakting med filter. Kort fortalt blander du filtermalt (evt. finere malt) kaffe i en sylinder med filter i bunnen sammen med vann, lar det trekke 40 sekunder, og så presses kaffen gjennom filteret med lufttrykk som en litt mindre sylinder med gummiende isolerer. Rett ned i koppen du skal drikke kaffen i.

(Filterholderen med filter i festes altså i bunnen på sylinderen med tallmarkering på.)
Aeropress-kaffe blir veldig klar og lett pga filteret. Har man fersk kaffe på lur kan man virkelig glede seg, for smakene i kaffen blir intense og gode uten å være tunge når man bruker aeropress. Espen etter å ha smakt på den første koppen: "E lika munnfølelsen".

What is more: Aeropress kan brukes til å lage mokkakanne-stil espresso! Da brukes finmalt espressokaffe og halvert vannmengde. I bruksanvisninga stod det at det gikk an å ha MELK i sylinderen sammen med espressokaffe, og vips har man en latte. Med andre ord: Dette er et fantastisk leketøy! Og hvertfall nå når vi har kaffekvern vi kan stille inn malingsgraden på...

Det blir mye gøy framover med andre ord. Vi får straks inn flere typer kaffe å selge på LatteLiten også. Jeg gleder meg! Dagens kaffekopp ble drukket til gjenoppvarma croissant fra lørdag. Nam.

Morgenrush og kaffekoking

2011-09-14T23:01:00.001+02:00

Det var tomt for kaffefilter i dag tidlig. Åh nei! Etter et skjebnesvangert gjensyn med Nescafé Gull i går kveld kjente jeg trangen til en god kaffekopp sitre i meg på en sjeldent sterk måte. Panikken grep meg. Må ha kaffe! Det slo meg at den eneste bryggemetoden som var tilgjengelig var å koke. Og koke gjorde jeg.

Hvis du tenkte som meg at kaffekoking involverte å blande vann og kaffe i en kjele og koke opp for så å la det stå og putre ei stund: tro om igjen :)

Kaffekverna ble stilt inn på betydelig grovere enn filtermalt, og Brasil Senhora Nossa-bønner kverna.

Jeg kokte opp en halv liter vann i den minste og søteste kjelen vår, lot den hvile litt, og helte kaffen oppi. (Tror kaffen ville dødd litt hvis jeg hadde utsatt den for 100grader varmt vann!) Underveis i kokeprosjektet hadde jeg dessuten god hjelp av Tim Wendelboe, som i kaffeboka si gir instruksjoner til ulike måter å tilberede kaffe på. Phew! (Den boka anbefales forresten på det varmeste.)

Jeg la kjelelokket på toppen av brygget mitt og lot det hvile i nesten 5 minutter før jeg brøt "skorpa" med en skje. Når kaffen hadde sunket til bunnen (oj, klokka flyr, må nå bussen!) endte halvparten av kaffen opp i kaffekanna jeg hadde klar og resten i termokoppen min. "Espen! Det er kaffe på kanna!" ropte jeg inn på soverommet. Deretter føk jeg ut, Bolla Pinnsvin skal til skolen.

På busstoppet nøt jeg panikk-kaffen min, som (heldigvis) smakte godt! Å koke kaffe gir et ganske likt resultat som presskannekaffe, den føles litt mer "kornete" i munnen siden kaffen ikke går gjennom noe filter. Jeg konkluderer med at kokekaffe har et ufortjent dårlig rykte! Funka fjell.

Jostein Gaarder på Samfundet

2011-09-14T11:35:00.000+02:00

Tenkeren og litteraturentusiasten i meg så en mulighet til en skikkelig "treat" da en plakat om at Jostein Gaarder skulle stå for onsdagskvelden i storsalen på Studentersamfundet dingla på flere av korktavlene på Dragvoll.

Etter en tur hjemom for å hive i meg TORO rett i koppen pasta carbonara uka etter at plakaten var oppdaga, var jeg klar og nysgjerrig på å se og høre Gaarder i egen person. Jeg har ikke på langt nær lest alle bøkene han har skrevet, men Appelsinpiken og Kabalmysteriet gjorde veldig inntrykk på meg da jeg var yngre. Kabalmysteriet var nok den boka som virkelig vekte leserinteressen i meg.

Jeg kom fram med bussen på slaget sju. Kjapt gjennom Lyche - opp forbi Edgar - og inn i storsalen. (Dere som kjenner meg vet at jeg kan dette med tempo når det er snakk om å komme seg fra A til B.) De var i ferd med å begynne, et retro stuebord sto foran den grønne plysj-sofaen Gaarder satt i sammen med ei ung og lang jente som studerte litteratur og skulle intervjue ham. De fleste setene i den store runde salen var opptatte, men jeg fant et på enden av en rad. Nede på gulvet sto flere runde bord som fancy folk hadde benka seg rundt. Rødvinsfaktoren var tydelig, det lukta nesten litt kulturelite av det hele. Og der satt jeg litt lenger oppe i den slitte, digre og knallblå regnjakka mi. Jaja.

Etter bare et par minutter med intervju kom det tydelig fram at Gaarder er litt av en personlighet. Gestikuleringer med armene, en engasjert stemme, og knapt et eneste spørsmål om forfatterskapet hans unngikk en runde med filosofisk tankerekke. Til tider, når han snakket om noe som virkelig engasjerte ham, slik som miljø og det store spørsmålet "hvem er jeg og hvor kommer jeg fra", hev han seg plutselig framover og hevet stemmen betraktelig inn i mikrofonen for å framheve ord som MEN og DERFOR. Han var nok ikke det enkleste intervjuobjektet, siden han ofte tok så lange omveier for å svare på et spørsmål at han endte opp med å ikke ha svart på det i det hele tatt! Til gjengjeld sa han mye morsomt og interessant allikevel.

Han leste utdrag fra Sirkusdirektørens datter og Sofies verden. Jeg innså da at jeg trives best med å ha ordene hans foran meg på et papir, fordi Gaarder i sitt store engasjement leste rimelig fort i forhold til den kompliserte meningen som lå bak setningene som rullet fram.

Det var spennende å høre om skriveprosessene hans. Hans erfaring er at det som skrives kjapt, brutalt og med inspirasjon blir mye bedre enn det han reviderer og reviderer og reviderer, og selv da blir det ikke bra. Interessant. Gaarder trenger kreativ flyt og impulsivitet når han skriver. Og hvis han skulle skrevet Sofies verden igjen, (den har faktisk 20års jubileum i år!) hadde den nok blitt ganske annerledes. Det var festlig å høre at redaktøren hans egentlig ikke hadde noe tro på dette romanprosjektet om filosofiens historie - en bok som i dag har blitt solgt i millionvis og er oversatt til over 40 språk.

Han fortalte om episoden da kalendersystemet med kortstokken datt ned i ham ut av det blå da han skrev Kabalmysteriet. Han hadde visst lett lenge på biblioteket etterpå etter noen som hadde kommet på dette før ham, for det hele gikk opp som en mystisk kabal, og det virka for ham umulig at han var den eneste som hadde tenkt oppdaga en slik kalender. Men han har enda ikke funnet personen som først fant på dette:

Fire tegn i en korstokk = fire årstider.
52 kort = 52 uker, så hvert kort har sin egen uke.
13 kort i hver farge, hvor 1+2+3+....+13 = 91, gange 4 = 364. Da er det én dag igjen av et år... og det er jo JOKERdagen!

Kvelden ble en storsuksess, og litteratur-rusen strømte gjennom kroppen når Gaarder dro inn både franske og engelske forfattere og tenkere som faktisk også jeg kjenner til gjennom studiene. Herlig!

Mandagskaffelykke

2011-09-12T22:30:00.001+02:00

Jeg blir alltid kaffetørst av å være på jobb. Når det sammenfaller med at noen skal ha enkel latte (eller enkel hvasomhelst), ser jeg sjangsen til å slå to fluer i en smekk. Ut av en standard bajonett (saken du lager kaffe i som du setter i espressomaskina for å brygge) kommer det to shoter à 30 milliliter. En til gjesten, en til meg. Hvis jeg da heller litt ekstra melk i muggen når jeg skal steame, blir resultatet en astridcappuccino.

Selv om mønsteret ble litt koko i dag, så var melka akkurat slik jeg liker den. Superfløyelsmyk. Det er ikke alltid skummet blir så bobleløst og bra som dette, men i kveld har jeg hatt en god "kaffedag". Espresso-shoten funka den også, så resultatet ble herlig. Jeg merker at det alltid er godt med noen kaffeslurker innimellom gjøremålene på kafeen.

Å deltidsjobbe på kaffebar er definitivt tingen!

Adoptivkopp

2011-09-11T12:07:00.001+02:00

Jeg kom på jobb forrige mandag og så en herlig kopp stående på toppen av kakedisken til LatteLiten. Den skilte seg veldig ut fra resten av koppene vi serverer kaffe i, så jeg spurte Veronica hvem det var sin.

"Det va nån som glømt'n her før i dag", svarte hun. "Åh, den er jo fantastisk!" utbrøt jeg. "Hvis ingen kommer og henter den, kan jeg få den da?!"

Og slik ble det. Da jeg kom på jobb på mandag hadde fortsatt ingen spurt etter den. Så med Veronicas velsignelse har jeg nå adoptert denne koppen inn i mitt eget kjøkkenskap sammen med de andre fine koppene mine!

Det var disse muffinsene og disse eplene. Og kaffe.

2011-09-10T14:56:00.001+02:00

Forrige søndag var jeg en av dem som skulle stå for det praktiske på kafégudstjeneste i Vineyard. En gylden anledning til å bake! Jeg dobla oppskriften på denne deilige eplekaka, og lagde den i langpanne. Eplebåtene ble lagt så tett i tett som det gikk an.

Men jeg turte ikke å bruke all røra til kun kaka, for det ble veldig mye. Dermed ble det tre små og søte eplemuffins i tillegg, som jeg og Ingrid Emma kunne nyte før gribbene på Vineyard kasta seg over hovedkaka under kafépausen midt i gudstjenesten.

Det ble kjempedeilig! Etter å ha vært på cupcake-kurs og lært litt, anvendte jeg et par generelle triks også. Jeg sikta melet to ganger (ikke sju slik som Manuela, det må være grenser...) og hadde helt mykt smør i. De ble veldig luftige av de to faktorene hvertfall! (Hvis man i tillegg har romtempererte egg, så høyner man også proffaktoren på bakinga.)

Jeg lot meg friste til å tilberede litt kaffe også. Jeg kjøpte favorittkaffen min Fazenda Barreiro fra Brasil da jeg var i Ålesund, og den gjorde seg veldig godt til eplemuffins.

Det jeg liker med akkurat den kaffen, er at den er nydelig syrlig samtidig som at den er søt og god på en litt "tung" måte slik som modne bær er. Dessuten er den rund og god, og kjennes veldig "våt" i munnen (tenk rake motsetning av følelsen av en tørr rødvin). Noe jeg liker knallgodt.

Smaksprofilen som står på emballasjen:
Aroma: Krydderpreg, hint av melkesjokolade. Smak: Modne jordbær, vanilje, mørk sjokolade. Syrlighet: Rund som i modne røde epler. Munnfølelse: Bløt, stor, konsentrert. Ettersmak: Sødmefull, lang.

Du finner den i Løvenvoldgata i Ålesund hos Brenneriet (ChocoLatte)! Bor du et annet sted kan du sikkert snuse rundt etter den på steder som selger Solberg&Hansens kaffe, som er brenneriet den kommer fra i Oslo. Husk å sjekke brennedatoen! Hvis det er mer enn en måned siden den er brent, så vent heller til de får inn en ny runde, eller finn en annen kaffe i hylla som virker spennende :)

Potetstappe med mye godt i

2011-09-04T14:00:00.001+02:00

Toros halvfabrikat av potetstappe er triste saker. Det er jo like greit å lage den selv! Med ekte poteter i. Og den kan enkelt blir en feststappe hvis man tilsetter litt ekstra, som løk, rømme eller krydder. Denne gangen var det ekte gårdsmør som inspirerte meg - og det tok litt av.

Hvordan?
Kok skrelte poteter delt i terninger i lettsaltet vann ca 10 minutter. Pleier å beregne to små poteter per person, det holder akkurat. (Hvis man virkelig vil "indulge" i potetstappe, burde man ha to store per person.)

Når de er ferdigkokte, ta dem av plata, hell av vannet og mos dem i kjelen med et smart redskap. Slipp en god bit med (godt) smør i, ca. 25-30 gram tror jeg det pleier å være pr 4 poteter. Pakk den inn i de knuste potetene så den smelter. (Man kan sette på lokket, så holder varmen seg og det smelter fortere.) Bland inn smøret.

Nå er tidspunktet for å tilsette alt mulig deilig. En liten neve hvitost, litt hakka vårløk, litt finhakka hvitløk (i små mengder, hvitløk kan fort ta over stappa fullstendig) og en god ss crème fraîche var dagens utvalgte for min del. Samt salt&pepper. Når dette er rørt inn, tilsett melk litt og litt til du har fått den konsistensen du vil ha! Resultatet er gullgodt. Pølse og potetstappe ble aldri det samme igjen for min del etter at jeg begynte å lage den selv.

Tanker om digitale media og blogging

2011-09-03T13:41:00.003+02:00

Hvordan og hvorfor blogge? Det finnes mange som har svart på det spørsmålet eller diskutert temaet. De siste dagene har jeg vært innom mange type blogger, enten tilfeldig via - via - via på nettet eller fordi jeg leser dem fast. Det som slår meg, og som Lene Pettersen skriver om her, er at blogging skjer med mange ulike motiver og representerer forskjellige genrer.

Politiske blogger, bedriftsblogger, fagblogger, fotoblogger, rosablogger, reiseblogger, livsstilsblogger, interiørblogger, matblogger.... Lista er uendelig. Pettersen peker også på interessante problemstillinger knytta til "bloggplakaten", altså at det har oppstått et behov for å etablere retningslinjer for blogging. Hva er det greit å skrive (om) og ikke? Hvordan framstille andres meninger, tekst og bilder på en god måte?

Selv har jeg blitt mer bevisst på copyright den siste tida. Jeg legger ut bilder jeg selv har tatt, og om jeg låner noe, passer jeg på å linke tilbake til stedet jeg fant bildet. Men jeg, som veldig mange andre "privatbloggere", har nok ikke alltid et veldig bevisst forhold til retningslinjene som Pettersen henviser til.

Et annet tema som er relevant å dra fram når det gjelder blogging er nettopp hvorfor vi gjør det. Hvertfall vi som er representert som privatpersoner på bloggene våre. Er det på grunn av et eksponeringsbehov, som digitale media blir en relevant kanal for? Har vi et utløpsbehov - for å skrive, være kreative, uttrykke oss, heller enn det å bli sett og lest? Eller et interaksjonsbehov? Det er ikke alltid lett å si.

Espen stilte seg litt kritisk til blogging i dag tidlig ved kjøkkenbordet, ved å påstå at folk som blogger velger å framheve bare enkelte (og ofte fordelaktige, positive) sider ved seg selv som man formidler til andre. Men er det ikke det vi prøver å gjøre hele tiden? Det ble skrevet i media for en stund siden om hvordan Facebook er en kanal for nettopp det, ved at man 90% av tida legger ut statuser à la "Har hatt en fantastisk kveld! Kino, god mat, godt selskap". Når vi er omgitt av slike statuser kan resultatet bli at man tror alle andre enn en selv lever et happy, innholdsrikt og meningsfylt liv. I virkeligheten derimot er vi alle mennesker som opplever både gode og vonde dager, oppturer og nedturer. Det er lettere å dele det som er positivt ved livet, spesielt i sosiale medier. Der kan dessuten "alle" lese det!

For min egen del er bloggen min til både for meg selv og andre interesserte. Jeg liker tanken på at slekt og venner som jeg ikke ser så ofte kan titte innom bloggen min og se hva som opptar meg for tida. Og at innleggene mine kanskje kan inspirere "likesinnede", som er glad i dans, kaffe eller god mat. For jeg merker hvor oppløftende det kan være å besøke en blogg som inspirerer meg til å være kreativ og utfordre meg selv.

Ja, dette er stort sett en "sprudleblogg". Innlegg om hendelser og temaer som jeg synes er givende og som har gitt meg et løft i hverdagen. De små tingene. Allikevel er det også innslag av "refleksjonsinnlegg" som jeg ofte legger inn under kategorien Alt det rare, som fungerer som skrivetrening og "utløp" for ting som skjer i tankene mine. Ofte er det også hyggelig å surfe litt på min egen blogg og mimre, for eksempel om ulike reiser. Eller å finne tilbake til de deilige muffinsene jeg lagde den gangen hvis det kommer en kveld jeg har lyst til å bake.

Jeg liker å blogge! Litt på egne og litt på andres premisser (eller retningslinjer...). For meg selv, for kreativt utløp eller for å dele noe med venner og andre bekjente. Dermed vil innholdet i bloggen variere, akkurat som livet og hva som opptar meg varierer. I sommer har det vært kaffe, men snart er det kanskje noe helt annet. Så får den som vil slenge seg på.

(Har du tanker om dette som du vil dele? Alltid spennende med kommentarer og meninger.)

Stol på meg

2011-09-02T11:43:00.002+02:00

Dette er en av de stiligste stolene jeg vet! Den står i kafeen på Jugendstilsenteret i Ålesund og er et av mine favorittsteder å nyte en god kopp kaffe når jeg er i byen. Eller en nystekt konfektcookie sammen med et iskaldt glass melk...

For et par somre siden var det et søtt franskt kjærestepar som pleide å komme og sitte i den etter å ha kjøpt en kopp chai til å varme seg på (for somrene i Ålesund kan ikke påstås å være varme). Det var såvidt de fikk plass begge to, de måtte nesten sitte litt oppå hverandre. Men det tror jeg ikke de hadde noe imot.

En gang kom det ei dame og gjorde et iherdig forsøk på å kjøpe den, men det tillot vi jo ikke. Og godt er det! Art Nouveau stolen vår vil vi ha selv.

Mange ulike damer og menn har sittet i den. Med avis, med baby, med caffé latte, siklende over stykket sitt av den himmelske sjokoladekaka, eller bare seende ut av vinduet mens de venter på noen i Tidsmaskina bak kafeen. Det er i det hele tatt en god og spesiell stol, som mange har valgt som sitt sittested. Jeg gleder meg til å sette meg i den neste gang også. Mest sannsynlig i juleferien, når kafeen er pynta med lys, bånd og røkelse. Det blir stas!

Passion4Cupcakes

2011-08-31T11:00:00.001+02:00

Jenny Helene, mamma og jeg fikk plass på cupcake-kurs med Manuela som skriver Passion4baking bloggen! Det var kjempestas, og kjempegøy! Før vi dro på kurs bakte vi mange muffins som vi tok med oss dit - så vi kunne pynte dem. Bringebærmuffins, sjokolademuffins og eple&kanel-muffins!

Det var mange som kom på kurs. Manuela var en sprudlende rosa dame. Hun viste oss hvordan man lager vanilla cupcakes, som vi fikk smake på. Så lagde hun tre typer glasurer som vi også fikk smake på, og viste pynteteknikker. Så fikk vi slå oss løs og pynte våre egne muffins med så mye icing og pynt vi bare ville!

Etter å ha sett og hørt, skulle vi begynne å pynte...

Da vi kom hjem kunne pappa beundre kvinnenes "verk". Han fikk smake også!

Kaffesmaking i Ålesund

2011-08-28T14:56:00.003+02:00

Denne uka har det vært matfestival i Ålesund, så jeg dro ned. På Brenneriet, en av avdelingene til ChocoLatte, hadde de cupping (kaffesmaking) hver dag kl 12. Jeg måtte selvsagt ta meg en tur! Å få smake og kjenne på forskjellige kaffesmaker fra ulike deler av verden ville jeg absolutt ikke gå glipp av.

Cuppingen foregikk slik: Fem kaffetyper ble stilt opp på bordet, med nykvernet kaffe i hvert sitt glass. Første runde lukta vi på kaffen slik den var i kverna tilstand. Neste runde lukta vi på kaffen etter at Anne hadde helt varmt vann i glassene. Etter 4 minutter, brøt de overflaten på brygget slik at kaffegruten sank i bunnen. Da var det klart for at vi kunne smake oss gjennom kaffene ved hjelp av cuppingskjeer. Slurp slurp!

Hvem dukka opp og var like kaffetørst som meg? Trine Hege!

Anne heller i vann. "Lukta det likt som forrige gang, eller e det nokke som e annerledes no?" fikk hun oss til å fundere over før vi stakk nesa nedtil vannoverflaten for å lukte.

Endelig tid for å smake! Og til det trengte vi skjeer som var dype og gode, så vi fikk inn masse luft samtidig som kaffe. Da kjenner man smaken bedre.

Gunnar, Brenneriets kaffeentusiast, svarte på spørsmål vi hadde om det vi smakte. Er det ulike brenningsgrader? Hvor mange gram kaffe var det i glassene? Han hadde rangert kaffene etter syrlighet, hvor den første var den minst syrlige og den siste var - naturlig nok - en kenyakaffe som var frisk og god.

Trine Hege og jeg prata i vei om kaffe under cuppingrunde nummer to. Det er virkelig gøy å prate kaffe med andre som også syns det er rågøy å jobbe som barista, eksperimentere og smake. Og da jeg tok en titt i det store utvalget av kaffebønner Brenneriet solgte fant jeg til min store glede Fazenda Barreiro, som topper lista mi over god kaffe fra Brasil. Den tok vi inn på LatteLiten i anledning "Toilldag", men aldri siden. Hvilken gjensynsglede! Den skal nytes for alt den er verdt hjemme i Trondheim.

Det var ukas kaffenytt, kan man si! Min favoritt blant de fem kaffene vi cuppa var Los Idolos fra Colombia. Fet munnfølelse, fruktig, og med en lang og ganske intens ettersmak. Dagen etter tok jeg med Philip (lillebror på 19) for å cuppe en gang til, fordi kaffe brent av Kaffa stod på menyen. En av dem var fra Kenya! Mon tro om det var den som ble anbefalt av en leser? Den var i alle fall knallgod!

Brenneriet ønsker å ha fast cupping etterhvert (for eks. en gang i uka) siden de skal begynne å brenne sin egen kaffe snart! Så hvis du bor i Ålesundsområdet - dette er en gylden anledning til å få med seg mange gode kaffeopplevelser!

Gla i deig

2011-08-22T12:06:00.002+02:00

Matlysten er på topp i disse dager. I går kveld lagde jeg brøddeig som ble til tre pizzabunner og et rundt lite brød. En pizzabunn ble stekt med saus, ost, biffbiter, paprika og vårløk og spist til kveldsmat. De to andre ble fryst ned sammen med resten av tomatsausen. Og brødet - det ble en deilig frokost i dag tidlig sammen med en kopp fersk og varm kaffe.

Jeg lovte å fortelle om India Monsooned Malabar kaffen. Den forsvant rimelig fort! Vi hadde en del besøk forrige uke, som resulterte i at kaffe ble traktet i litervis. Det var en god kaffe, med lav syrlighet og god balanse. Annen indisk kaffe, slik som den fra Kotordie og Merthi Mountain, har hatt smaker av kakao og nøtter. Denne var ikke så ulik dem. En av dem som besøkte oss og drakk Monsooned Malabar denne uka var Rasmus. Han syns det var den beste kaffen han har smakt! Jeg husker at han likte Kotordie veldig godt, så jeg er ikke overraska. Men så skal det sies at Rasmus er stupforelska for tida, så det gjør vel at mye oppleves som fortryllende og godt. Uansett er det morsomt å høre hva folk mener om kaffen!

MEN, i skrivende stund er det en kaffe fra Brasil som befinner seg i bønnebeholderen. Den skal jeg fortelle om en annen gang! :) Det var forresten nydelig blå himmel i går morges, som jeg knipsa bilde av. Det var godt for sjela!

Feriekart

2011-08-19T12:52:00.003+02:00

Det er nesten studiestart igjen, og jeg minnes sommerens mange utflukter. Her er hvordan jeg har reist i Norge i juli denne sommeren!

Trondheim. Tønsberg. Nesodden. Bø. Ålesund. Ørje. Ålesund. Trondheim.

Hehe. Alt går via Oslo unntatt reisene mellom Trondheim og Ålesund! Tankevekker. Reisene var hovedsaklig med buss og bil, men også båt. Sentralt for alle turene var å møte venner og familie, og det har vært topp. Alt i alt er det folk, ikke steder, som gjør livet rikt!

Inferno Espresso

2011-08-16T23:49:00.001+02:00

Nå er jeg tilbake hos vår trofaste og fantastiske La Marzocco espressomaskin på LatteLiten! Det er en sann glede å lage espresso med den nye espressoblenden vår... Den er brent av Trondheim Kaffebrenneri og heter Inferno. Den består av bønner fra Brazil, Costa Rica og et sted til jeg ikke kommer på i farta (det var visst El Salvador).

(dette kule "nakne" espressobildet er henta fra JasperJona's Photostream her)

Hvertfall. Den er sødmefull og med smak av lakris og plomme. Hvis man venter til espressoen er litt mer lunka kommer lakristonene veldig godt fram. Espressoen har også god syrlighet. Og den er lekker i farge, cremaen er dyp brun. Samtlige jeg har prata med av oss som jobber på LatteLiten er begeistra så det holder! Da jeg stakk innom på åpningsdagen endte min debutespresso opp som cappuccino til Chilibrødet (som også har vært sårt savna).

Så det var det! Kom innom hvis du har anledning og prøv smaksbomba som kommer i den minste koppen!

Irish Coffee

2011-08-15T14:07:00.001+02:00

Jeg har ikke drukket mye Irish Coffee i mitt liv, og hvertfall ikke laget det! På LatteLiten har vi deilig Baileys Coffee, som selvsagt ligner litt. Men nok om det. Lørdag kveld lagde vi vår egen Irish på kjøkkenet da Oda og Lindis var på besøk!

Vi brygga indisk kaffe på moccamasteren. Mens den sto og trakta blanda vi 1 ts brunt sukker i bunnen av hvitvinsglassene sammen med 4 cl Irish whiskey. Oda sto ved kjøkkenbenken og håndpiska fløte med melis og vaniljesukker. Så helte vi kaffe i glassene, og la den søte halvpiska fløten på toppen av det hele. DEILIG!

Kaffeverden: hvordan Kenya kan smake.

2011-08-13T13:34:00.003+02:00

La meg presentere:

Kjøpt på Stockfleths på Oslo City sammen med skjønne Karoline før jeg skulle bli plukka opp av Espen for å dra til Bø i Telemark. Der hadde de peiling, og det er ingen hemmelighet at Stockfleths er råflinke. Etter mye vurdering fram og tilbake mellom et par kaffetyper gikk jeg for en av Kenyabønnetypene. Det kosta meg rett under hundrelappen for 250g. Dette er en ganske vanlig pris for enkelte typer sesongkaffe, men ikke billig. Som jeg oppdaga på Tim Wendelboe sin kaffeblogg for en stund siden: Kaffeavlingene i Kenya har vært små men veldig gode i vinter. Resultatet er at prisene stiger.

Det fantastiske med Stockfleths er at du får med deg en takeawaykaffe når du handler kaffebønner hos dem. Og: JA! Det var tilfeldigvis den kaffen jeg nettopp hadde kjøpt de hadde på kanna. Jeg var gira. Den smakte veldig intenst. Det som overraska meg var hvor mye dyp bærsødme den hadde samtidig som at den var veldig syrlig. Jeg hadde ikke opplevd den kombinasjonen før! Brasilkaffe for eksempel er ofte veldig søt, men lite syrlig. Uansett: jeg var i lykkeland. Karoline syns nok jeg så litt fjollete ut der jeg satt og smakte med salig blikk gang etter gang da vi satt på Oslo S.

Da tida endelig kom for at jeg kunne trakte kaffen hjemme i Trondheim, var jeg allikevel litt skuffa. Hvor hadde all sødmen blitt av? Jeg frykter at kaffen har blitt sint av å ligge i en varm bil når vi var i bryllup og på vei opp til Trondheim... Rett og slett. Så det anbefales IKKE! Allikevel, i løpet av de par ukene jeg har drukket kaffen nå, har den smakt ganske forskjellig fra gang til gang.

Vi holder fortsatt på å bli kjent med kverna vår. Så jeg har eksperimentert med både mengde og kverningsgrad. Merkelig nok syns jeg den kaffen her har smakt best når den er litt overdosert eller mer finmalt. Sikkert fordi at litt ekstra bitterstoffer kamuflerer syrligheten litt mer. En annen ting er at kaffen kanskje hadde gjort seg bedre hvis den hadde blitt tilberedt på presskanne. Med moccamaster bruker man tross alt et filter som hindrer oljene i bønnene i å komme med, noe som kan gå på bekostning av for eksempel sødme.

En morgen jeg var aleine spiste jeg brødskive med banan og kirsebærsyltetøy. Da klarte sødmen å snike seg fram igjen i kombinasjon med den! Det var deilig. Ellers har Espen hatt stor suksess en dag med å lage den unike blenden av Kenya og Friele frokostkaffe. Haha. Det var faktisk kjempegodt! Om enn litt utradisjonelt :)
Nå er det tilbake til Java/Mocca og etterhvert også India Monsooned Malabar (som vi ikke har smakt enda. Stay tuned!) Under er et bilde av Java/Mocca bønnene sammenlignet med Kenyabønnene.

Oppsummert: Kenyakaffe er godt! Men den hadde nok smakt enda bedre hvis den ikke hadde ligget i en klam bil. Kaffe er jo ikke glad i temperaturforandringer. Dessuten hadde jeg jo skyhøye forventninger etter å ha smakt den slik Stockfleths brygga den, og i en tilstand prega av Karolines herlige nærvær og "jeg har fått en gratis kaffe" eufori...Hmm.

Sommerminne

2011-08-11T15:54:00.002+02:00

Før det bar tilbake til Trondheim tok Sunniva, Helene og jeg en tur til Sommerfesten på Giske. Vi kom tidlig på kvelden og ble til Susanne Sundfør var et godt stykke ut i sin konsert.

Mye folk! Men bitende kaldt til å være i slutten av juli... Sikkert ikke mer enn 10-12 grader. Så moralen blir den samme som i fjor: Man må kle på seg! Og hvert år glemmer man hvor kaldt det var året før, så det skjer ikke allikevel. Synd men sant....

Uansett hadde vi tre det helt fortreffelig. Latte, pølse i brød, svele. Godt selskap. Helt topp :)

Gourmetrundstykke

2011-08-10T15:57:00.001+02:00

Jeg stakk innom Krem kaffebar for å spise litt og snike til meg en kaffe etter å ha henta brillene mine. Brillene har fått nye glass slik at ikke alle rette overflater (vegger, gulv, stekeovner, brødfjøler og en hel del andre ting) ser bua ut.

Det ble gourmetrundstykke! Nam! Med masse kremost, salat og fantastisk Brie.

Og en STOR cappuccino.

Leke med maten

2011-08-09T12:32:00.002+02:00

Silje og Andreas kom og spise middag med oss. Og vi (dvs jeg) fikk lyst på dessert. Valget falt på smuldrepai med epler à la svigermor, som ikke er så komplisert og ganske kjapt å lage.

Silje skrelte epler - hun hadde ikke helt teken ifølge seg selv. Men det resulterte i et par priceless øyeblikk! Se på disse søtingene her.

Etterhvert ble det pai også! Veldig god, for jeg sparte ikke på kanelen. Krokanis og vaniljesaus. Jeg satte på kaffe også... Og paien gjorde at den naturlige sødmen i kaffen kom godt fram. Det liker vi (dvs jeg)!

Kaffekvern

2011-08-08T13:15:00.004+02:00

I am happy to announce: Espen og jeg har gjort kaffekverninnkjøp! Vår kjære Moccamaster har fått en Bodum Bistro ved sin side. Det er en fryd å høre den kverne hver morgen.

Det som er flott med kverna er at man kan stille inn både kverningsgrad og hvor lenge den skal kverne. Filtermalt, i 10 sekunder gir 30g kaffe. En halv liter svart glede som vi deler til frokosten.

Og i bønnebeholderen? Java Mocca blend fra Precious Bean Roasters! En mørk tolkning av den mest klassiske kaffeblenden som fins.

Siden vi først er inne på kaffekvern: En venn spurte meg om tips til kaffekvernkjøp i dag. Jeg hadde ikke noe imot å gi ganske utfyllende info om hva slags alternativer som fins, for god kaffe er viktig!

Greia er:

Når det gjelder kaffekvernkjøp har du i praksis to alternativer hvis du skal brygge med presskanne, kaffetrakter, aeropress og moccakanne osv. (Går du for espressobrygging må du kjøpe en egen kvern til dette).
a) En kvern i prisklassen 150-400kr
b) En kvern i prisklassen 600-1500kr

Den i prisklasse a) er som oftest en liten kvern med to kniver nedi kvernehuset som roterer og "kutter" kaffebønnene. Det er glasslokk, som gjør at du kan se på kverninga og stoppe den når du er fornøyd med resultatet. En slik kvern er liten og nett, billig og grei å bruke. Dessverre kan du ikke kontrollere ordentlig hvor finmalt det blir, og det blir ofte litt ujevnt. Type noe kaffe er veldig finmalt mens noe er i litt store biter. Jeg og Espen har hatt en slik et par år, og det funker helt OK, det aller viktigste er tross alt at du har riktig mengde ferske bønner som er ferskmalt før du brygger. Eksempel: Bodums svar på denne typen kvern.

Kjøper du en kvern i prisklasse b) vil den ha et annet og "proffere" kverningssystem. Da er det to runde metalldeler nede i kverna som roterer mot hverandre og knuser bønnene. Da kan du forhåndsinnstille hvor finmalt du vil ha: presskanne/filter/espresso. Fordelen her er at du har kontroll på hvor grov eller fin kaffen blir, som sikrer deg en god kaffekopp. Disse maler også kaffen mye jevnere. Jeg og Espen har kjøpt en slik nå i forrige uke! Vi kjøpte den på Traktøren.

Vi er veldig fornøyde med den. Du kan etterhvert også trikse litt og finne ut hvor mange sekunder du skal stille kverninga inn på for å få så og så mange gram kaffe. Som Espen elsker, lat og kaffeglad som han er.Da slipper man å måle opp manuelt hver gang.

En annen kvern av samme type er denne: Wilfa kaffekvern. Den har Tim Wendelboe som har vunnet VM i Barista et par ganger hjemme på kjøkkenet sitt. Knallbra kaffekvern hvor du får MYE for pengene. Samme produsent som Moccamaster.

Så, hvis du ønsker å eksperimentere med kverningsgrader, drive med forskjellige typer bryggemetoder og lignende, så anbefaler jeg en kvern av type b) først som sist. Hvis du derimot bare vil komme litt i gang i gamet og er mest opptatt av en kopp svart glede så kan det godt være at en kvern av type a) holder i første omgang:)

Hvis du er en av dem som vurderer å skaffe deg kaffekvern: Lykke til! :)

Dette innlegget er forresten dedikert til Sigurd!

Pusepus

2011-08-04T23:03:00.000+02:00

Det har vært mange høydepunkter i sommer! Venner, familie, god mat, hyggelige turer, bryllup på Ørje, fine øyeblikker sammen med Espen. Allikevel er det en ting som har vært ekstra koselig: å ha Missis rundt seg de ukene jeg var i Ålesund. Hun er familiepusen, og har vært det i snart 13 år!

Koppen med svart varme (eller kulde).

2011-07-27T15:06:00.001+02:00

God kaffe smaker ikke surt ved første slurk. Og det gjør den faktisk ikke når du tar den siste slurken heller, selv om den nesten er helt kald! Dette er en av måtene du kan vite at det du har i koppen din ikke kommer fra gamle bønner som er kverna for alt for lenge siden.

Å drikke en kaffekopp er som en liten reise. Første gang du smaker er kaffen veldig varm, men man klarer å gjøre seg et solid førsteinntrykk allikevel. Er den mørk eller lys? Frisk eller tung? For hver gang du drikker av koppen, vil karakteristikkene i kaffen åpne seg bedre. Ikke minst fordi temperaturen synker og "avslører" hva kaffen egentlig smaker.

I går kveld var det kaffe fra Colombia brent av Precious Beans Roasters som var i koppene rundt kjøkkenbordet til Sunniva. Jeg og Helene smakte ivrig. "Den er litt søt først, og så blir den bitrere i ettersmaken", tenkte hun høyt etter en del slurker. Det tok ikke lang tid før koppene var tomme.

Full Starbucks roast

2011-07-21T21:23:00.001+02:00

På ferie kjøpte jeg min første pakke med Starbuckskaffebønner, og var rimelig spent den morgenen jeg skulle åpne, se, lukte, kverne, brygge, smake. Drikke.

Det første som slo meg var hvor utrolig mørke kaffebønnene var da jeg åpna pakken. Oi! Jeg har drukket mye Solberg&Hansen kaffe, og de har etterhvert endt opp med å generelt brenne kaffe ganske lyst, for å beholde de mer skjøre smakene i kaffen som forsvinner ved mørke brenningsgrader. Så dette var jeg ikke forberedt på!

Det var bare meg denne morgenen. Espen hadde dratt på jobb. Så jeg traktet hele 1/4 liter kaffe = 15g bønner i min trofaste og enkle kaffekvern.

Jeg har rista litt på filterholderen med den kverna kaffen i filteret slik at kaffen ligger litt rettere og vannet renner gjennom mest mulig av kaffen. Så satte jeg på moccamasteren, med halv åpning. Dette er lurt hvis man trakter 1/2 liter kaffe eller mindre. Hvis ikke får ikke vannet nok tid på å trekke ut kaffearomaene.

Jeg var fornøyd. Kaffen smakte omtrent slik jeg tenkte: mørkt og litt søtlig. Ganske lett i munnfølelsen selv om den var kraftig. Men --- det sto medium på pakken? Dette var kanskje en av de kraftigeste kaffekoppene jeg har smakt (som ikke er espresso), og minner litt om French Roast kaffen som brygges på Jugendstilsenteret. Så jeg var stadig overraska, og gjorde meg opp en teori om at Starbucks ikke er pyser. De brenner bønnene hardt og lenge. De må jammen ta inn råkaffe som tåler en støkk...

Konklusjonen var nok at Starbucks ikke er "my cup of coffee". Denne gikk til Espen. Han liker det kullsvart og glovarmt - for det var denne kaffen!

Eplekake

2011-07-03T13:10:00.000+02:00

Den aller første kaka jeg bakte helt selv uten hjelp fra mamma var eplekake. Da var jeg elleve eller tolv år tror jeg. Det var kjempestas. Etterhvert utvidet jeg repertoaret til sjokoladekake. Og så var det gjort, for baking var gøy. Og det er det fortsatt!

I går skulle vi ha biffmiddag (Espen kjøpte tre store biffer fra Sverige i vår) med en gjeng hjemme hos oss, og da måtte vi selvsagt ha dessert! Siden jeg er dessertdronninga av oss, tok jeg utfordringen på strak arm. Eplekake. En god oppskrift som selvsagt har blitt litt manipulert etterhvert.

Først satte jeg ovnen på 200*C. Deretter lagde jeg kakerøra, med mye kjærleik og tålmodighet slik at den ble luftig og silkeaktig. Miksmasteren min trivdes ikke veldig godt på stativ, så jeg måtte ta ting i egne hender.

200 g romtemperert smør

250 g sukker

- mikses til superluftig hvit smørkrem

4 egg

1 dl matfløte

- vispes lett sammen, og tilsettes vekselvis i smørkremen med det tørre:

250 g hvetemel

1.5 ts bakepulver

1 ts vaniljesukker

(å bruke sikt er lurt)

Det er viktig å tilsette det våte (miksen av egg og fløte) veldig gradvis, slik at røra ikke skiller seg. Derfor pleier jeg å sikte i litt mel/bakepulver/vaniljesukker-blanding innimellom for at røra skal bli jevn og "oppføre seg". Som prikken over i-en hadde jeg en sprut fersk sitronsaft oppi til slutt, og det var ikke feil! Man kjenner ikke sitrussmaken direkte, men jeg innbiller meg at kaka oppleves som litt friskere og saftigere med en liten sitronklem.

Ellers trenger man:

26 cm springform

bakepapir

smør til å smøre forma

4 epler, (2 grønne og 2 røde er godt!)

kanel

sukker

perlesukker

evt. rosiner og en håndfull valnøtter.

Jeg liker å lage to lags eplekake, så da tar jeg halve røra over i smurt kakeform først. Så legger jeg på halvparten av eplebåtene og stør over et lag vanlig sukker og kanel. Denne gangen hadde jeg rosiner også, og det var kjempegodt!

Så brer jeg resten av røra over, og legger på båtene fra de to siste eplene.

På dette siste laget hadde jeg kanel, brunt perlesukker og hakkede valnøtter.

Slik så kaka ut før jeg hadde den i ovnen! Veldig fin.

Kaka skal steke i 35-40 minutter ifølge oppskrifta. Men den var ikke ferdig før etter 1 time. Så det må man se an!

Kaka er avkjølt, og klar til servering. Den smakte nydelig godt etter at biffen hadde fått sunket litt! Med en stor kule krokanis... Til og med Espen, som ikke har utvikla dessertmage, spiste to store stykker med et berg av iskrem ved siden av. Jeg gleder meg til å spise det lille som er igjen av den nå i ettermiddag!

Borte vekk

2011-06-30T22:22:00.000+02:00

Man trenger jo å slappe av etter en travel vår (eller et travelt år). Så nå har vi vært på Rhodos i en uke, en av de greske øyene. Jeg var mer opptatt av å slappe av, nyte sola (under sterk beskyttelse fra solkrem!), spise Tzatziki med pita, slikke is, drikke islatte og oppleve byen og øya sammen med Espen enn å ta så mange bilder. Men noen bilder ble det... Over er byen Lindos, som vi dro til den dagen vi leide Suzuki Jeep. Veldig fint sted!

Men, da vi skulle kjøre tilbake mot Rhodos by for å finne en strand hvor vi kunne bade og sole oss, var det en liten gjeng esler som sto litt ubeleilig til... Heldigvis fikk vi hjelp fra en hyggelig fyr som dytta på de sta eslene slik at vi klarte å rygge ut. Dagen før besøkte vi også et fint sted som het Kalithea:

Vi gikk nesten daglig til en Starbucks som lå i nærheten av hotellet vårt. Ikke akkurat det billigste, men det var jammen godt med kald iskaffe i sydenvarmen... Det vil si, Espen drikker stadig en stor kopp svart kaffe.

Det er litt vanskelig å få gyllenbrun hudfarge, men jeg samla mange fregner :)

Så ja, det var et lite glimt av ferien!

Run, baby, run.

2011-06-17T16:23:00.000+02:00

I dag har vært den siste dagen mine svært utholdne og etterhvert utslitte joggesko har fått stå i skohylla. Etter at jeg har skrevet dette innlegget, skal de ut. For alltid.
Når jeg tenker meg om, har jeg hatt disse treningsskoene i ikke mindre enn åtte år. Og, vel, det er omtrent seks-sju år for mye. Nå skal det sies at de ikke har vært brukt vanvittig aktivt, jeg har jo dansa ti ganger mer (minst) enn jeg har løpt eller gjort andre aktiviteter som krever joggesko. Men allikevel.

Den gode nyheten er: Jeg har kjøpt nye på salg! Og etter å ha brukt dem et par ganger på trening kan jeg meddele at de er fantastiske. Fine, nye, ikke stramme over rista, og med innlegg for overpronasjon.

Så nå er det bare å glede seg til framtidige treningsøkter, for dette er virkelig en motivasjonsfaktor!

Ring på fingeren, hva legger egentlig det opp til?

2011-06-02T22:22:00.002+02:00

Virginia Woolf var en interessant forfatter og person. Jeg får mer og mer innsikt i det nå som jeg repeterer og øver til litteratureksamen. I introduksjonen til hennes første roman, The Voyage Out, skriver Jane Wheare om hva Woolf tenkte om ekteskapet. Hun gifta seg jo etterhvert. I et brev til frieren sin skrev Woolf at

"I want everyting - love, children, adventure, intimacy, work ... We both want a marriage that is a tremendous living thing, always alive, always hot, not dead and easy in parts as most marriages are."

Det slo meg at jeg har det samme ønsket i dag som Woolf hadde i 1912. De ordene der er fortsatt aktuelle. Jeg tror de aller fleste ønsker seg et ekteskap med masse liv, masse dynamikk. Og kjærlighet. Men hvor mange ekteskap ender faktisk opp slik? Kanskje - og dette tror jeg faktisk - at ekteskap som kan virke enkle, satte, stereotypiske og kjedelige på overflaten egentlig har mye liv i seg. Mye fint. Og spennende.

For å reflektere litt videre: det virker ikke som Woolf hadde lyst til å først og fremst definere seg som en klassisk "kone" selv om hun var gift. Det kjenner jeg meg veldig igjen i. Et godt eksempel som vi prata om i dag: det at jeg er glad i å bake, lage god mat og brygge kaffe er i utgangspunktet Astrid-kvaliteter. Men, siden det sammenfaller med det mange forbinder med en husmor, eller det å være et godt "koneemne", går det over til å bli nettopp dette. Kvaliteter som blir assosiert med min rolle som kone i stedet for bare kvaliteter jeg har fordi det er den jenta jeg er. Det er litt skummelt! Så nå er jeg litt mer bevisst på å kose meg med å være Astrid, som har valgt Espen, og ikke grave meg ned i følelsen av at jeg er i ferd med å ende opp i en stereotypisk rolle. For tross alt handler identitet om hva vi tenker om oss selv og hvem vi er.

bilde henta fra: http://thehappybookblog.blogspot.com/2011/02/litmus-test-for-marriage.html

Uventa sjømat

2011-05-24T13:47:00.000+02:00

Den siste pannekaka blir aldri like vakker som de andre. Men den kan bli ganske festlig allikevel:

Dette er det nærmeste jeg har kommet til å spise brennmanet.

Half and half

2011-05-20T19:52:00.001+02:00

Den store muffins/cupcake-bølgen har lagt seg litt det siste halvåret. Jeg baker ikke minst en gang i uka slik jeg pleide! Men av og til slår en ny idé ned i meg, med slik kraft at den bare må gjennomføres. Selv om klokka er halv ti om kvelden.

Selve bakinga besto av å lage to, helt uavhengige muffinsrører. Den ene var browniemuffins, og den andre var min "klassiske" oppskrift som stadig er blitt referet til (men selvsagt med en ny smak! Som alltid!) Det ble jordbærbiter og sitronsaft.

Brownierøre ble helt i neders, med en valnøtt, med jordbær&sitronrøre oppå. Den tomme papirformen øverst fikk bare jordbær&sitronrøre, fordi Tonje var en del av audience designen til muffinsene. (Der kom det en liten refereanse til oversettelsesfaget mitt gitt. Slik kan det gå i disse eksamenstider.) Hun er ikke sjokoladefan i det hele tatt.

Her har vi et prakteksempel på en av de 10 ferdigstekte muffinsene!

Noen måtte jo stille som offer og spise dette prosjektet mitt. Så jeg putta dem i en pose over natta slik at jeg kunne ta dem med på Dragvoll og få en liten studiegjeng til å spise dem morgenen etter sammen med meg. Vi skulle møtes for å diskutere eksamensoppgaven vi fikk i dag. (Atter igjen, eksamenen i oversettelse...)

MEN, jeg og Espen måtte jo smake så snart en utvalgt muffins var lunka nok. Den ble stæsja med gulrotkakeglasur og fersk jordbær, en viktig del av kveldens muffinsvisjon.

Her er en del av muffinsene, som perler på en snor, klar til transport fra kjøkkenet til kantina fredag morgen. De ble godt mottatt og spist alle som en :)

Trippel

2011-05-15T20:18:00.002+02:00

Piruetter. Man kommer ikke unna dem hvis man danser ballett. I løpet av de årene jeg har dansa har piruettene mine hatt sine oppturer og nedturer. Men siden jeg begynte å danse i Trondheim har oppturene vært flere og skjedd oftere enn før. Teknikken har blitt bedre, og gulvet er litt lettere å snurre på.

En fin piruett består av en god dose presisjon og kraft, men også det å "bare gjøre det". Mot slutten av ballettimen på torsdag gjorde vi dem diagonalt over gulvet. En litt lang preparasjon, enkel piruett. Preparasjon igjen, dobbel piruett. Atter preparasjon, og så - vel - prøve på en trippel.

Av en eller annen grunn var det ingen stemme i hodet på meg etter at den doble piruetten var avslutta som sa "å neeeei, nå kommer den triple! Dette går jo aldri!". Så jeg dansa videre, uten så veldig mye mer enn det. Preparerte litt kjappere før piruetten bare, slik at man skal kunne klare å skvise inn en ekstra runde. Og den ekstra runden funka, den var til og med like kontrollert og presis som den første og den andre. Så da jeg avslutta min kanskje fineste triple piruett noen gang, var jeg rimelig fornøyd.

Faktisk ble jeg så rusa på følelsen av å ha fått til noe utenom det vanlige at den neste runden med piruetter ble ganske så slurvete og dårlig i forhold. Men! Hva betyr vel det?

Piruettene mine var nok ikke like proffe som disse, men øvelsen vi gjorde ligna veldig.

Se min kjole

2011-05-01T14:36:00.000+02:00

I klesskapet mitt har det lenge hengt en yndig rød kjole med lyse blonder og prikker. En vårkveld med hyggelige medkaffekokere fra Latteliten ble en fin anledning til å ta den på. Porselensdukke kledde jeg meg ut som. Med lyst ansikt, røde roser i kinnene og rød dukkemunn. Krøller. Og så tok jeg med meg pesto og poteter. Alt skulle jo begynne på P. P for party!

Ikke like mye sminke og krøller igjen da jeg kom hjem, men!

Smaksbombe

2011-04-24T14:25:00.002+02:00

"Jeg er så nysgjerrig på den brasilianske espressoen deres. Jeg vil ha en sånn," smiler jeg til det kjente herrefjeset bak kaffebardisken.

Jeg står og venter, forventningsfull. Damebaristaen som også er på jobb lager aeropress-kaffe til en som er foran meg i køa. Jeg ikke har sett kaffe bli "solgt over disk" før med den bryggemetoden. Ferske bønner veies og kvernes. Dette er visst bare en av flere kaffebønnetyper man kan velge mellom. Bryggemetoden ser spennende ut, om enn litt komplisert. Mye utstyr og kanner.

Så settes den lille espressokoppen på disken foran meg.

"Du skal få den," sier han.

Jeg stråler. "Tusen takk!"

Etter å ha funnet meg et bord og satt meg, stikker jeg nesa nedi koppen. Kaffen lukter intenst, friskt og godt. Cremaen er gyllen, dyp nøttebrun og varm. Jeg smaker. Espressoen har masse sødme og god syrlighet. Jeg liker munnfølelsen, den er ikke intens og bitter bakerst i munnhulen men legger seg godt oppå tunga.

For en smaksbombe! Og selvsagt smaker den ekstra godt siden den er gratis.

(bilde fra http://coffeecentersreview.com/)

Påskebrygging

2011-04-20T12:19:00.000+02:00

I formiddag ble jeg møtt av et utvilsomt inspirerende syn på kjøkkenbenken til svigers: Svigersøsters presskanner og kaffekvern. Potensiell formiddagslykke var innenfor rekkevidde etter en slitsom reisedag i går. Espen hadde huska å ta med påskekaffebønnene fra kjøkkenskapet vårt!

Så da var det bare å slå seg løs. Endelig skulle jeg få utføre presskannekaffebryggeteorien i praksis. (Stilig ord? Jeg digger norsk. At vi kan slenge sammen enkeltord til å bli et langt nytt et.)

Jeg starta med å vaske kaffeutstyret ordentlig. Ikke fordi det var så fryktelig skittent - men dette var tross alt min presskannedebut, og da ville jeg ikke ta noen snarveier. Så forvarmet jeg kanna med varmt vann. Jeg brukte vekt og målte opp 30 g kaffebønner (siden jeg satsa på en halv liter kaffe). Vannkokeren var samtidig i full sving. Kaffekverna gjorde jobben sin, men ooops, plutselig ble kaffen litt for finmalt. Hmmm. Ok, tenkte jeg, da reduserer jeg kontakttida litt. 3,5 minutter i stedet for 4.

(bilde fra http://www.yourcoffeehub.com/2011/03/22/4-different-coffee-brewing-methods/, forsåvidt et kaffenettsted verdt å sjekke ut! Mest om espresso.)

Jeg heiv kaffen fra kverna over i den tomme presskanna. 1/2 liter nykokt vann som hadde fått hvilt seg litt ble helt over. Så rørte jeg det hele sammen, og satte på lokket. Etter nevnte tid (jeg brukte stoppeklokke på mobilen) presset jeg sakte ned stempelet, og helte forventningsfullt kaffen over i to store kopper. En til meg, og en til Espen som satt og så på Discovery Channel.

Brygging fullført. Brygging vellykket!

Fjellvannski

2011-04-18T11:44:00.001+02:00

På fredag klarte vi å få plass til fire par langrennski i en liten golf. Og så kjørte vi til Bjorli. Til hytta. Og der ble vi den helga, sammen med Maria og Jos. Det var ikke nødvendig å fyre i peisen da vi kom fram - for det var faktisk varmt nok. Men Espen fyrte allikevel, man fyrer jo alltid i peisen på hytta.

Skiløypene sang på siste verset, for det var veldig påskemildt. Elvene gjorde sitt nådeløse framtog enkelte steder, snøen var gjennomkram. Både Espen og Jos gjorde et par dristige forsøk på å krysse våte skisporrester, uten å komme tørrskodde gjennom. Jeg og Maria holdt oss heller på avstand og fant i stedet alternative ruter for å unngå vannstrømmene.

Det var allikevel godt å komme seg ut. Trekke inn frisk fjelluft. Og etter turen på søndag var sola virkelig i sitt ess! Dermed kom første runde med gjenoppliving av fregnefjeset.

På hytta senker jeg alltid skuldrene, og glemmer hverdagens mas og kjas. Det syns jeg er det aller beste.

Morgenkaffe

2011-04-09T11:13:00.000+02:00

I dag har jeg og Espen diskutert når kaffe smaker best. Vi er ikke enige. Espen er faktisk fan av å overdosere kaffen litt, slik at den blir sterkere og bitrere. Men jeg syns overdosering blir for heftig, jeg syns at mye av prikken-over-i-en av gode smaker forvinner i havet av bitterstoffer. Espen påstår selvsagt at jeg liker tynn kaffe. Det er jeg uenig i. Og slik fortsetter diskusjonen, over frokostbordet.

Men - uansett om det er friele frokostkaffe eller solberg&hansen, "riktig" dosert eller overdosert - så liker jeg å drikke kaffe i den røde koppen jeg fikk av Ragnhild til jul. Den er et lite eventyr i seg selv.

Ukentlig reboot

2011-04-08T00:09:00.003+02:00

Hver torsdag rundt klokka 18.20 setter jeg meg på bussen som skal mot sentrum. I all slags humør og tilstander. For danse skal jeg. Ikke bare betaler jeg for det, men jeg merker hvor viktig mine 75 minutter med klassisk ballett i uka er for at jeg skal fungere fysisk og mentalt.

Og det morsomme er at det er de dagene jeg absolutt ikke føler for å danse at timen allikevel blir fantastisk! Da er jeg i utgangspunktet litt sint, sliten eller melankolsk. Dansen blir et middel for å få tilbake den mentale balansen, uten at jeg er så fryktelig bevisst på det. Og da koser jeg meg, når jeg kjenner at det er litt følelsesliv i kroppen, ikke bare enorme mengder teknikk. (I det hele tatt: denne timen er min. Alle bekymringer forsvinner i møte med noe jeg liker å gjøre, noe som er totalt her-og-nå orientert.)

Og så er det mange hyggelige mennesker som også tar timen som jeg liker å småprate med. Tenk det! Jeg, like å småprate! Jeg tror det er fordi ballett er "min" arena, og da blir det et helt annet utgangspunkt for å prate med folk. Morsomt det der.

Fredager - og ofte lørdager også, hvis jeg har jobba ekstra hardt - er det ikke sjelden at store deler av kroppen er en anelse støl. Da er det godt å ha en mann som gir meg massasje! I enkelte tilfeller må det et rødvinsglass til også. Og da har jeg det helt ideelt, egentlig, midt oppi all "smerten".

(fine bilder, ikke sant? Det siste er fra herfra, og generelt kan vi jo si at We <3 It er et morsomt sted å søke etter inspirerende bilder på :) )

Smaksverksted

2011-04-06T23:31:00.006+02:00

Da var det gjort, og jeg kan legge meg glad og fornøyd. Smaksverksted med kaffe og sjokolade på Vineyardbygget resulterte i en super kveld. Tross at sikringa på kjøkkenet gikk midt i traktinga slik at vi måtte evakuere alle moccamasterne til andre rom, ble kaffen bra, og folk ble fornøyd! Det var kjempegøy å kunne dele entusiasme og små og store fakta om kaffe og kaffebrygging.

Disse store kortene prydet hvert sitt kaffestand-bord, med kaffekanner og små smakekopper. Det gøye var at det ble suksess med så "ulike" kaffetyper - til og med espressobønner brygga på trakter! Folk hadde ulike meninger om hvilken kaffe de likte best, og det fikk meg til å smile.

Over vises reisen til et kaffebær henta fra www.sh.no! Ser dere de to bønnene inni?

Jeg snakka en del om hvordan brygge god kaffe hjemme, og det var topp å få så mange spørsmål etterpå! Tenkte jeg skulle gjengi disse tipsa - for de er gode å få med seg. De gjør forskjellen på en OK og en fantastisk kaffe, absolutt. Så kan dere blogglesere få med dere litt av kveldens innhold også :)

1. Bruk rent utstyr! Kaffetraktere burde renses hver andre uke om de brukes aktivt.

2. Kaffe er ferskvare. Kjøp hele kaffebønner. De er best inntil en måned etter brenning. Kvern dem selv rett før du skal brygge, eller få dem kvernet på et sted som tilbyr det.

3. Det er lurt å forvarme kaffekolben/presskanna med varmt vann før du begynner å brygge.

4. Til 1 liter vann trenger du 60 g kaffe. Bruk vekt! Både overdosert og underdosert kaffe vil påvirke resultatet negativt, slik at kaffen oppleves som bitter, brent eller sur.

5. Vannet skal holde 92-96 grader. Om du har en sertifisert kaffetrakter, vil trakteren sørge for dette. Bruker du presskanne, la det nykokte vannet hvile litt før du brygger.

6. Ideell kontakttid mellom vannet og kaffen er 4-6 minutter. Blir kontakttiden for kort, har du underdosert kaffen eller malt den for grovt. Blir kontakttiden for lang, har du overdosert kaffen eller kvernet den for fint.Når du bruker presskanne må du ta tiden selv:)

7. Det er bedre å helle kaffen over på kanne eller i termokopp enn å la den bli stående på trakteren. Og presskanna også! Kaffegruten i bunnen avgir bitterstoffer hvis du lar den bli stående, og det vil vi jo ikke....

Koffeinrush

2011-04-05T12:35:00.002+02:00

Jeg kjenner det kribler litt i magen. I morra skal jeg ha kaffeverksted som en del av Smaksverksted med sjokolade og kaffe på Vineyard. Og det kommer over 60 folk! Jeg trodde det ville bli 20. Haha. Så da får jeg virkelig ta ut kaffenørden i meg. Vi skal snakke om kaffeproduksjon, prosessering og brenning. Og smake på tre typer spennende kaffe. Og så skal jeg plapre om alle de fine triksa som gjør at kaffe blir godt hjemme også, ikke bare på kaffebar.

Jeg skal kjøpe med meg ikke mindre enn 2 kilo kaffebønner fra Latteliten!Wish me luck!

hentet fra bloggen http://legalbizzle.wordpress.com

Muterte fruktmuffins og kakao på pinne

2011-03-18T21:07:00.002+01:00

Jeg hadde lyst til å bake muffins med peanøtter og sjokoladebiter for en stund siden. Så da tok jeg en oppskrift på sunne fruktmuffins og bytta ut aprikoser og appelsinskall med overnevnte ønskesmak. Men jeg beholdt bananingrediensen!

Og i kveld har jeg kost med meg en liten herlighet Espen kjøpte til meg fra Sjokoladebutikken i sentrum....

Ellers har jeg trent litt ekstra de siste par ukene, så vet dere det. My conscience is clean!

Det er snickers og twist!

2011-02-27T15:59:00.001+01:00

På Pair-A-Dice har de nydelige milkshaker, det spares ikke på noe, og med cocktailbær på toppen av et kremvidunder har man ren nytelse i et glass. Jeg og Pernille hadde det helt ideelt kan man si!

Keen på kaffe...?

2011-02-24T13:17:00.001+01:00

En ny utfordring, et lite kick i hverdagen. Det var det jeg ville ha. Og det var det jeg fikk.

Klokka er litt over seks på Dromedar Bakke bru. Vi er ti kaffekokere som skal delta i det regionale mesterskapet i Baristakunst. Vi har øvd. Vi har vridd hjernene våre for å finne på noe kreativt og smakfullt å servere to forventningsfulle dommere. Vi har traktet espresso gang på gang på gang. Så braker det løs.

Vi var to som stilte fra Latteliten, tre fra Krem kaffebar, og fem fra de ulike Dromedarene. Det var god stemning, alle var spente. Noen ferske baristaer, andre rådrevne.

Jeg var nummer fire ut, og etter å ha fått litt ekstra tid på å finjustere kaffekverna starta mine 10 minutter med konkurransetid. Jeg koste meg. Og selv om jeg glemte å legge teskjeer ved espressoen og cappuccinoen, og ikke helte melkeskummet like vakkert som jeg hadde ønsket, gikk det veldig bra. Jeg presenterte kaffetypen jeg brukte, fortalte om valgene jeg gjorde underveis og serverte Påskefjell til slutt, signaturkaffen min (over, tatt på Latteliten).

Det var veldig spennende å se hvordan de ulike baristaene la opp programmet sitt, og å smake på de forskjellige koppene og glassene etter at dommerne var ferdige. Litt før tolv kom teknisk dommer med resultatet, og jeg kom på 5. plass! Det var veldig gøy. Det som var enda stiligere var at Ingrid fra Krem kaffebar kom på 3. plass! Imponerende :)

Denne opplevelsen var virkelig verdt alle sommerfuglene i magen, jeg har lært masse (og har fått lyst til å stikke på cupping-kurs) og blitt enda mer gira på kaffe.... Jeg gleder meg til å jobbe på lørdag.

Muffin (eller cupcake)?

2011-01-25T19:15:00.002+01:00

Min favorittvariant av muffins denne sesongen er Oreomuffins. Første gangen jeg prøvde å blande knuste oreokjeks i muffinsrøra var i sommer sammen med Sunniva, men i vinter har jeg lagd dem med mer oreo og rikelig med glasur. Osteglasur, omtrent den samme typen man har på gulrotkake.

I romjula satt hele familien og spiste oreomuffins til dessert rundt stuebordet. Enda fler muffins ble det på det staselige cocktailpartyet vi holdt når vi kom tilbake til Trondheim. Til sist dukket de opp i helga, da vi jentene som jobber på Latteliten koste oss med sushi, tapas, vin og muffins.

Jeg har tross alt 12 typer muffinsformer i kjøkkenskuffen. Mange har inntrykk av at jeg trenger det, så de passer på at jeg ikke går tom!

American anniversary

2011-01-16T15:38:00.001+01:00

Jeg tror bryllupsdager har mange ansikt. Noen lar dem rusle forbi uten at noe spesielt skjer. Jeg tror mange har en idé om at det er en dag med blomster, gjerne roser til fruen. Andre spiser god mat og gir hverandre søte ord.

3. januar fikk jeg en sms rundt lunsjtider.

"Gratulere med dagen kona"

Min kjære sto ikledt sin røde bohusskjorte i dette øyeblikket, midt i januarsalgskaoset som starta klokka 07:00. Selv lå jeg nok fortsatt innpakka i dyna når mobilen ga lyd fra seg. Men klokka fire var jeg tilbake til espressomaskina på Latteliten, og kom først hjem mellom ti og halv elleve til en sliten mann. Og da var det ikke så mye bryllupsdag igjen å feire, og ikke energi heller.

Derfor feiret vi dagen derpå. Tirsdag morgen åpnet vi dørene til Pair-A-Dice i sentrum, klare for å betale for en bedre frokost i amerikanske 60talls-omgivelser. Pannekaker, bacon, toast, lønnesirup, egg, Cup-a-Joe. Servitøren hadde snurrbart, tatoveringer på armene og ruta skjorte.

Da sa vi søte ord til hverandre over bordet mellom munnfullene, smilte og kjente øynene gnistre litt. Og så fikk vi en betydelig rabatt, når Espen fortalte hva slags anledning dette egentlig var. Nå anser han Pair-A-Dice som sitt favorittsted, for sunnmøring er han. Og sunnmøringer liker rabatt.

"Du grønne glitrende"

2010-12-10T10:44:00.001+01:00

I går kveld lagde jeg sjokoladejulemuffins i julemuffinsformer jeg har kjøpt på Tapir. Dessuten brukte jeg litt av den amerikanske tubeglasuren jeg fikk til bursdagen av familien. Jeg fikk ikke helt til å lage fint mønster med glasuren, så jeg bare smurte den utover etterhvert.
Her er resultatet:

Og ja, de smakte veldig godt! Men tunga mi fikk et sjarmerende grønnskjær over seg.

Til tante Solveig

2010-12-07T13:36:00.002+01:00

De siste par åra har jeg slutta å bli med på gaven fra "alle andre" i familien til grandtante Solveig. Jeg har som oftest mekka noe selv. I fjor ble det hefte med muffinsoppskrifter jeg har, pluss en pakke med amerikanske muffinsformer. Og i år får hun fyrstikkesker som er dekorert med papir og limt sammen. Jeg liker godt å lage slike.

Siden tante solveig er over åtti år gammel tror jeg neppe hun kommer over dette innlegget, hun har jo ikke internett eller datamaskin. Så da deler jeg gaven min med dere først!

Jeg har beholdt antenningsbåndene på den ene siden av fystikkeskene, den dere ikke ser på disse bildene. Man må jo få tent fyrstikkene også!

Lager du julegaver selv i år?

Tonjes drømmehus

2010-12-06T21:02:00.000+01:00

Eksamensperiode sinker jammen blogghyppigheten noe heftig! Men i dag har jeg blitt inspirert på tampen av en eksamen, og sittet noen timer og rusa meg på akrylmalingslukt og kvikk lunsj melkesjokolade. Ønsk wonky-hus velkommen til verden!

Det innerste laget

2010-11-20T16:52:00.002+01:00

Vi kvinner kommer i alle størrelser, former og farger. Bare så synd at kjedebutikkene de fleste av oss kjøper undertøy på ikke tar seg råd til å kjøpe inn et utvalg som reflekterer dette. Størrelsene vi finner på BH-er der treffer kanskje den "gjennomsnittlige" kvinne, men oss andre, vel, nei. Størrelsene baserer seg på at det må være et ganske proposjonalt forhold mellom midja og størrelsen på fordelene, så hvis den ene delen er ekstra liten eller ekstra stor, da blir det hele vanskelig.

Allikevel er vi så utrolig vant til å forholde oss til disse størrelsene vi finner på H&M, Lindex, Cubus og Kapp Ahl. Resultatet blir at vi kjøper undertøy som er i feil størrelse. Mange av oss skal egentlig gå ned en størrelse i omkrets, og opp en størrelse i cupen (du skal feste BHen på den ytterste rekka med hemper). Så hvis man for eksempel pleier å kjøpe BHer som er i str 80B, kan det godt være at man egentlig er en 75C. (Og da er du faktisk så heldig at du fortsatt kan kjøpe undertøy på nevnte butikker!)

I dag tok jeg det neste skrittet: jeg stakk innom en butikk som faktisk bare selger undertøy. For en service! De damene der hadde peiling. Jeg hadde selvsagt tatt feil av størrelsen min, og fikk prøve BHer i størrelser og fasonger jeg aldri, aldri, aldri hadde funnet i en kjedebutikk. Jeg fikk en hel bunch med BH-er inn på prøverommet og kunne finne akkurat den som passa best. Selv om det kosta en del hundrelapper, var det verdt det! Ulempen var at den perfekte BH hadde to knallrosa sløyfer på seg. Eh. De skal jeg lirke av, pronto!